hegemoni

førerskap, ledende stilling. Hos antikkens grekere var hegemoni i streng forstand en traktatfestet lederstilling for en stat innenfor et forbund, særlig militærallianse, enten slik at en stat skulle ha hegemoniet når krigen ble ført på dens territorium, eller slik at én stat ble utsett til leder («hegemonialmakt»). Mer allment ble hegemoni brukt om en stats faktiske førerstilling i gresk politikk, bl.a. om Sparta før Perserkrigene og fra 404 f.Kr., om Athen innenfor sjøforbundet, om Theben 371–362 og Makedonia fra 338. Det var karakteristisk for de greske stater at de søkte hegemoni, og ikke utvidelse av eget territorium gjennom erobring og anneksjon.