hedning

Ordet kommer fra norrønt av hede, egentlig «en som bor på landet», og var betegnelse på dem som holdt lengst på den gamle norrøne religionen. Å bruke ulike betegnelser på tilhengere av et lands hovedreligion og personer som praktiserer eldre religioner, er en gammel europeisk skikk som går helt tilbake til oldtiden.

I norske oversettelser av Den hebraiske bibelen (Det gamle testamentet) brukes betegnelsen hedning som gjengivelse av det hebraiske gojim («folkene»). Gojim brukes da i betydningen ikke-israelitter, i motsetning til Am Israel (israelsfolket). Her dreier det seg mer om nasjonalitet enn om tro. Begrepet gojim brukes også i moderne hebraisk dagligtale for å beskrive en person som ikke er jøde.

Bruken gjenspeiles i Det nye testamentet der flertallsformen ethne (av gresk for «folk») brukes om folkeslagene, mens et annet ord for folk, laos, brukes både om jøder og kristne.

I dag finnes det i mange land kretser som søker å gjenopplive gamle religioner. Dette kalles neopaganisme. I Norge er det flere godkjente trossamfunn som ønsker å fornye den norrøne troen, åsatro. Dette kalles moderne åsatro. To slike trossamfunn er Åsatrufellesskapet Bifrost og Foreningen Forn Sed.

• paganisme
• neopaganisme
• moderne åsatru
• norrøn mytologi
• ateisme