hebreer

Uttale
hebrˈeer
Etymologi
hebr. ivri, gr. hebraios

etnisk betegnelse i Bibelen. Brukes i Det gamle testamente som betegnelse på de gamle israelitter, som regel når disse omtales av andre folkeslag eller når israelittene omtaler seg selv i motsetning til andre. Det hebraiske ivri har vært satt i sammenheng med det akkadiske hapiru, men forbindelsen er omstridt. Etterhvert blir ivri også en betegnelse på hebraisk språk. I gresk og romersk tid betegnet hebraios jøde. Paulus kaller seg hebreer.