Aleppo-kodeksen
Eksempel på middelalderhebraisk, her fra Aleppo-kodeksen. Prikkene og strekene rundt bokstavene er vokalmerker (nikkud).

Hebreer er en etnisk betegnelse som brukes i Det gamle testamentet og Tanakh om israelitter, som regel når disse omtales av andre folkeslag, eller når israelittene omtaler seg selv i motsetning til andre (1. Mosebok 39,14 og 17).

Faktaboks

Uttale
hebrˈeer
Etymologi
hebraisk ivri, gresk hebraios

Opprinnelsen til det hebraiske ordet ivri (hebreer) er uklar. Noen knytter det til ordet ever, som betyr «på den andre siden», og mener det skal vise til at hebreerne kom fra den andre siden av elven Jordan, eller Eufrat. Ordet har også vært satt i sammenheng med den akkadiske betegnelsen på den vandrende folkegruppen kalt habiru, men denne forbindelsen er omstridt.

Etter hvert ble ivrit også en vanlig betegnelse på det hebraiske språket. Også vår tids moderne hebraisk kalles ivrit. I gresk og romersk tid betegnet hebraios jøde.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg