Etter hvert som motstanden mot vindparker til lands har blitt betydelig har interessen også rettet seg mot vindparker til havs. Utenfor synsvidde fra land unngår man ulempene med inngrep i natur- og friluftsområder, støy og visuell forurensning. En fordel er dessuten at det blåser mer kontinuerlig til havs enn på land. Men samtidig må man ta hensyn til andre forhold, som mulige ulemper for fiskeriene, sjøsikkerhet og trekkruter for fugler.
Det er utviklet offshore vindmøller med understell som kan stå direkte på sokkelen, men også varianter med flytende understell av betong. Skal de stå direkte på sokkelen må naturlig nok havdybden ikke være for stor.
Ved utgangen av 2009 var det i følge EWEA 37 offshore vindparker i Europa med en total kapasitet på 2055 MW. I følge en studie foretatt av Enova kan vindkraft til havs på global basis ha et potensiale på hele 14 000 TWh. De største vindparker til havs i dag er Thanet utenfor Kent i England (100 turbiner) og på Horns Rev utenfor vestkysten av Danmark (80 + 91 turbiner).
I Norge er det foreløpig ikke bygget noen vindkraftverk til havs, men det er gitt konsesjon til prosjektet Havsul I utenfor kysten av Møre og Romsdal. Se også vindkraftverk.