hasselurt

Hasselurt er en flerårig og eviggrønn plante. Den har en liggende stengel, men bladstilkene vokser oppover. Bladene er nyreformete, 5–10 cm i diameter, og skarpt grønne og blanke. Blomstene er rødbrune, klokkeformede og ofte gjemt under bladverket. Frukten til hasselurt er en lilla kapsel og inneholder frø med et næringsrikt vedheng kalt elaiasom. Dette er en tilpasning til spredning med maur. Rotstokken dufter av pepper og ingefær.

Hasselurt vokser naturlig i Mellom-Europa, Sibir og Kaukasus. Planten finnes forvillet og naturalisert noen steder rundt indre Oslofjord.

Hasselurt har i noen tilfeller blitt anvendt som erstatning for ingefær i Vesten, men i nyere tid har man funnet at planten inneholder giftige stoffer og man bør derfor unngå bruk. Indianerne i Nord-Amerika har benyttet rota av kanadisk hasselurt som smakstilsetning. I Kina og Korea er også bruken kjent.

Pulver fra hasselurtrot har blitt brukt til å smaksette snus og tobakk.

Bruken av hasselurt som medisinplante er kjent helt tilbake fra oldtidens Hellas. Hit til Norge ble urten innført av munker i middelalderen. Innen folkemedisinen har hasselurt blitt brukt blant annet som abortframkallende middel, brekkmiddel og mot migrene.

Hasselurt kan anvendes til farging av garn og tekstiler og gir en klar, gulgrønn farge. I dag dyrkes planten først og fremst som bunndekkende pryd-plante i skyggefulle områder i hager og parker.

• holurtfamilien
• holurt
• pipeholurt
• legeholurt