hasideer

Også kjent som: chasideer
Uttale: hasidˈeer
Etymologi: av hebr. 'de fromme'

betegnelse på en gruppe pietistiske jøder i Makkabeerbøkene. I rabbinsk litteratur betegnelse på grupper av jødiske menn i første og andre århundre f.Kr., som var spesielt nøye med å overholde de religiøse forpliktelsene og å utføre gode gjerninger. Enkelte forskere mener hasideerne kan ha vært forløpere for esseerne, andre anser dem for å være forløpere for de senere fariseere.