harmonisk svingning

Uttale
harmˈonisk svingning

periodisk bevegelse hvor avstanden fra en likevektsstilling kan beskrives som en ren sinusfunksjon av tiden. Harmonisk svingning regnes både matematisk og fysisk som den enkleste form for svingning, og er av grunnleggende betydning ved studiet av svingebevegelser og bølger. En pendel som svinger med små utslag vil tilnærmet utføre harmoniske svingninger.

Harmoniske svingninger i akustikken er rene sinussvingninger (toner) hvor frekvensene står i et enkelt, heltallig forhold til hverandre. Svingningen med den laveste frekvensen kalles grunnsvingningen, grunntonen eller 1. harmoniske, og svingninger hvor frekvensene er 2, 3, 4 osv. ganger denne kalles 2. harmoniske, 3. harmoniske svingning osv.