Inngangen til haremsbygningen i Sitorai Mohi Xosa-palasset i Bukhara i Usbekistan. Palasset tilhørte i sin tid emirene av Bukhara.

Shutterstock.

Harem er et begrep som, særlig i en islamsk kontekst, brukes om kvinnenes del av en bolig, der ingen menn utenom nærmeste familie har adgang. Begrepet brukes også om kvinnene som bor der.

Faktaboks

Uttale
hˈarem
Etymologi

fra arabisk «forbudt», jevnfør haram

Ordet harem kommer fra det arabiske ordet ḥarīm og er dannet over konsonantroten h-r-m med grunnbetydningen «forbudt» eller «urørlig». Denne roten blir brukt til å betegne både det hellige (for eksempel byen Mekka) og det urene (for eksempel svinekjøtt), se haram.

Separat hushold

Haremet var lenge utbredt praksis i Midtøsten og assosieres gjerne med islamsk kultur. Det var kvinnenes del av boligen, som kun var tilgjengelig for ektemenn og menn kvinnene ikke kunne inngå ekteskap med, som brødre, sønner eller fedre. I tillegg til familieoverhodets kone eller koner, bestod haremene av mødre, søstre, døtre og barn. Dermed fungerte det som et separat hushold administrert av kvinner.

Historisk har kongelige og velstående haremer også inkludert konkubiner, kvinnelige tjenere og slaver. Fyrste- og rikmannsharemer, for eksempel hos de osmanske sultanene, har vært kjent for å kunne romme tallrike konkubiner og slavinner i tillegg til de lovlige fire hustruene. Imidlertid har monogame ekteskap vært det vanlige, og et harem omfattet dermed normalt husmoren med hjemmeboende døtre og svigerdøtre og disses barn.

Selv om haremet gjerne assosieres med islamsk kultur, eksisterte praksisen av kjønnsmessig deling av hjemmet også i før-islamsk tid i Midtøsten, blant annet i kongelige boliger i Assyria, Persia og Det bysantinske riket. I tillegg har det eksistert kongelige haremer flere steder utenom Midtøsten, blant annet i de kinesiske dynastiene.

Moderniseringsprosesser og sosiale omveltninger har imidlertid ført til en tilbakegang for skikken, og haremet har fra midten av 1900-tallet hovedsakelig blitt praktisert i mer konservative sjikt.

De kongelige haremene

Sultanmorens rom i haremet i Topkapi-palasset i Istanbul, som i dag er et museum.
Shutterstock.

Historisk har de kongelige haremene i Midtøsten spilt en viktig politisk og sosial rolle. For herskerne kunne ekteskap være et middel for å styrke politiske bånd og allianser, og kvinnene i haremet kom derfor ofte fra innflytelsesrike familier. Inne i haremet kunne kvinnene jobbe for at deres sønner kom til maktposisjoner. Intrigene i haremet kunne derfor få store konsekvenser og resulterte i noen tilfeller i dødelige konspirasjoner.

I Det osmanske riket sluttet sultanene etter hvert å gifte seg og holdt i stedet kun konkubiner. I tillegg til konkubiner var haremet bebodd av evnukker, kastrerte mannlige slaver som arbeidet i haremet. Konkubinene og evnukkene var sultanens slaver, men var ikke av den grunn automatisk uten innflytelse. Sultanens sønner vokste opp i haremet, og konkubinene og evnukkene hadde dermed stor påvirkningsevne hva gjaldt de fremtidige sultanenes holdninger og utdannelse. Sultanens døtre ble også oppdratt i haremet før de ble giftet bort til strategisk valgte ektemenn.

Det osmanske haremet hadde videre et utpreget hierarki, som regel med sultanens mor i høyeste posisjon. De mektigere kvinnene involverte seg i prosjekter som blant annet veldedighet og oppføring av offentlige bygg. Det er i tillegg flere eksempler på at favorittkonkubiner og kvinnelige familiemedlemmer involverte seg i politiske beslutninger gjennom sin innflytelse over sultanen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg