hanukka

I 167 fvt. tok den gresk-syriske (selevkidiske) kongen Antiokhos 4. Epifanes kontroll over både byen og selve tempelet i Jerusalem. Tempelet ble plyndret, og det ble forbudt for jødene å praktisere sine egne religiøse skikker. Jødenes hellige skrifter ble brent. Tempelet ble ytterligere vanhelliget ved at kulten til den greske guden Zevs ble innført i jødenes gamle tempel.

Dette førte til en mangeårig jødisk oppstand som ble ledet av Juda ha-Makkabi (Juda Makkabeeren) og hans brødre. Kampene endte med seier og ny jødisk selvstendighet. Frihetsmotivet er derfor et viktig motiv, spesielt i staten Israel. Tempelet måtte gjeninnvies av jødiske prester før det igjen kunne brukes av jøder. Ifølge tradisjonen fant gjeninnvielsen sted den 25. i måneden kislev, som tilsvarer november/desember.

Da tempelet skulle gjeninnvies, ble det ifølge en fortelling i Talmud funnet hellig tempelolje for kun en eneste dag. Ved et under (mirakel) skal denne likevel ha brent i åtte dager – tiden det tok å lage ny tempelolje. Dette kalles ofte for «oljeunderet» og regnes som grunnen til at hanukka feires i åtte dager (Shabbat 21 b). En annen forklaring på festens lengde er at også den forutgående festen, sukkot, varer i åtte dager.

De åtte dagene er ikke helligdager i vanlig forstand, det er for eksempel lov til å arbeide, unntatt så lenge lysene brenner. Mange deltar i festlige sammenkomster, ikke minst for barn. I askenasiske familier er det vanlig at barna leker med en spesiell snurrebass, kalt sevivon (norsk dreidel), og at barna får litt penger i forbindelse med denne festen. Dette har ikke vært vanlig praksis i sefardiske familier, men der barn med ulik jødisk bakgrunn går i samme barnehage eller skole, kjenner mange sefardiske barn nå også disse skikkene.

Siden oljen er et viktig motiv, spises mat og kaker kokt i olje. Å spise berlinerboller (suvganiot) og potetpannekaker (levivot/latkes) er opprinnelig en askenasisk tradisjon, men er i dag populært blant jøder over alt. Mange sefardiske familier baker likevel også sine egne tradisjonelle kaker og retter kokt eller stekt i olje. I vestlige land gir mange foreldre nå også barna gaver, som en slags motvekt til de kristnes julefeiring. I ikke-ortodokse miljøer i Nord-Amerika er det nå heller ikke uvanlig å pynte det man litt humoristisk kaller en «hanukka bush».

Hanukka har ofte preg av å være en barnas fest, som markeres i jødiske skoler og barnehager over alt. Slik er det også i Norge. I det moderne Israel, der frigjøringsmotivet utgjør en vesentlig del av hanukkkafeiringen, har makkabeerne og deres seire over fienden fått en viktig plass i feiringen, ikke minst i barnehager og i småskolen. Det holdes fester der barna gjennom banking, hamring og ivrige tilrop viser hvordan de frigjør, og så reparerer, tempelet i Jerusalem.

• jødedom
• hellenismen
• den jødiske kalender
• makkabeerne
• jødenes tidlige historie
• hanukkia