halling

Halling, norsk bygdedans, egentlig lausdans, dvs. solodans for menn, i 6/8 eller 2/4 takt. Dansen er rytmisk beslektet med gangaren, men bevegelsene er livligere og lettere. Hallingen kan best karakteriseres som rytmisk gymnastikk og består av en rekke «karsstykkje» som krever så vel styrke som mykhet og spenstighet. Hvert bygdelag hadde gjerne sin egen måte å utføre lausdansen på, men på 1800-tallet ble hallingdølenes form særlig populær (derav navnet). Hallingkastet utgjør dansens høydepunkt og er et såkalt rundkast, der danseren kaster kroppen opp i luften med en dreiende bevegelse og, om han lykkes, sparker med den ene foten i bjelken eller spenner ned en hatt som holdes høyt på en stang.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 0 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Samværsdans

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.