haleløse amfibier, haleløse padder, springpadder, Anura. (eller Salientia), amfibieorden. Hodet forholdsvis stort, med utstående øyne og bred munn. Hos de fleste er tungen, som er klebrig, festet foran i munnen og kan slynges ut for å fange insekter. Kroppen er kort, halen mangler. 10 virvler, hvorav den siste er sterkt forlenget og stavformet, og kalles urostyl. Kort skulderbelte; bakoverrettet, langt bekkenbelte. Ribbena redusert eller mangler. Forbena korte med fire tær, bakbena lange, kraftige, med fem tær med svømmehud imellom. Dyret hopper og svømmer ved hjelp av dem. Huden er tynn, slimet, ofte rik på kjertler.
Lydsignaler spiller en viktig rolle. Hannen hos mange arter har kvekkeposer på halsen som forsterker lyden så den bærer langt. Kvekkingens funksjon er først og fremst tiltrekning av hunner og markering av territorium. Andre lyder kan uttrykke ubehag. Også hunnen kan frembringe lyder, men det er bare hannen som har kvekkeposer.
Som regel legges eggene i vann. Larvene (rumpetroll) først med ytre, senere med indre gjeller, uten ben og med kraftig svømmehale. Ved videre utvikling dannes først bakben, så forben, samtidig reduseres gjellene, lungene utvikles, og til slutt forsvinner halen.
Systematikk, utbredelse
Sannsynligvis beslektet med panserpadder. Deres forløpere, Eoanuraog Proanura,er kjent fra karbon og trias. Ekte haleløse amfibier opptrer først i tertiær.
Spredt over hele verden, unntatt i de kaldeste deler av polarstrøkene. I alt nærmere 3500 arter fordelt på 21 familier og 5 underordener. Hit hører bl.a. frosker og padder. I Norge finnes tre froskearter (se ekte frosker) og én paddeart (se padde).
