Ordet høyre (med liten forbokstav) eller «høyresiden» er i politisk sammenheng en utbredt betegnelse på politikere og partier som, sammenlignet med sine motparter på venstresiden, blir sett på som forholdsvis konservative eller tradisjonalistiske i sin tilnærming til politikken.

Faktaboks

Også kjent som

høyresiden

I vår egen tid og i Europa regnes også liberale partier gjerne til den politiske høyresiden, selv om disse partiene opprinnelig, på 1800-tallet og et stykke ut på 1900-tallet, ble sett på som en del av venstresiden. Også andre borgerlige partier, som for eksempel kristendemokratiske partier og høyrepopulistiske partier, regnes i dag med til den politiske høyresiden, sammen med de liberale og konservative partiene.

I norsk politikk, særlig i omtalen av norske politiske partier, er betegnelser som høyresiden og høyreorientert i særlig grad brukt om konservative og liberalistiske partier som går inn for en begrenset stat, som i relativt liten grad vil ha økonomisk utjevning og planlegging som en sentral oppgave.

Partinavnet Høyre

I Norge er Høyre (med stor forbokstav) et konservativt og liberalt politisk parti, som sammen med andre de andre borgerlige eller «ikke-sosialistiske» partiene på Stortinget kjemper for en begrenset stat som skal være forsiktig med å ta på seg nye oppgaver. Også i andre nordiske land har høyre vært en betegnelse på konservative partier; Högern i Sverige skiftet i 1969 navn til Moderata Samlingspartiet, mens Højre i Danmark i 1915 ble omdøpt til Det konservative Folkeparti.

Ulike betydninger av «høyre»

I noen land utenfor Norden, blant annet i Frankrike, var det fram til midt på 1900-tallet vanlig å omtale tilhengere av monarki som høyre og tilhengere av republikk som venstre. Det førte i noen sammenhenger til at borgerlige politikere og partier, men som likevel var tilhengere av en republikansk styreform, ble omtalt som en del av venstresiden. Nærmere vår egen tid har man i Frankrike begynt å bruke høyre og venstre på en måte som ligner mer på den man finner igjen i Norge og Norden.

Fortsatt forekommer det likevel at man i enkelte sammenhenger bruker betegnelsen høyre kun om rojalistiske eller ytterliggående nasjonalistiske grupperinger i fransk politikk, som for eksempel Rassemblement National, men ikke om andre borgerlige partier som Les Républicains og Mouvement Démocrat. Det samme mønsteret finner vi også i land som Spania og Italia, samt i en del latinamerikanske land, der høyre av og til blir brukt som en betegnelse på nasjonalistiske, anti-demokratiske og fascistiske grupperinger, omtrent som vi i Norge bruker betegnelsen høyreekstremisme.

Ordets opprinnelse

Selve betegnelsen høyre stammer fra hvordan representanter i Nasjonalforsamlingen – og senere i Nasjonalkonventet – satt i møtesalen under Den franske revolusjon. Her satt relativt moderate eller konservative representanter til høyre for forsamlingens ordstyrer. Dette mønsteret er nærmere omtalt i artikkelen om venstre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg