hår (zoologi)

Hår er en alminnelig betegnelse for trådformede hudvedheng hos flercellede organismer. I videste forstand finnes hår hos alle flercellede dyregrupper, ofte i forbindelse med sanseorganer. Hos virvelløse dyr er hår vanligvis kutikulardannelser (se kutikula). I snevrere forstand betegner hår pattedyrenes karakteristiske huddannelser, som bare mangler hos meget få av dem. Pattedyrhår utvikles fra overhuden og er oppbygd av forhornede epitelceller. Om hår svarer til krypdyrenes skjell og fuglenes fjær, er ikke avgjort.

Håret ligger i en skjede, hårfollikkelen. Med sin frie ende, skaftet, rager håret frem over huden. Den delen som stikker ned i huden, roten, ender med en fortykkelse, hårløken, hvorfra hårets vekst foregår. Hårløken omslutter en papille med ernærende årer. Det tar mellom 49 og 89 døgn fra et hår går tapt, til et nytt vokser ut, med en hastighet på 0,3–0,4 mm per døgn. Hårets lengde varierer fra noen millimeter til mer enn 1 meter, tykkelsen varierer fra noen få μm til mer enn 0,5 mm.

Oftest står håret litt skrått i huden. Ved sammentrekning av små, glatte muskler som er festet til hårfollikkelen kan håret bli rettet opp, «gåsehud». Omkring hårrøttene er tette nervefletninger. Håret øker hudens følsomhet i betydelig grad. I tykkere hår kan man atskille en løsere marg og en tettere bark, som igjen er kledd med et lag flate celler, kalt hårets «overhud».