Gyllenlær

Gyllenlær. Skrin laget for storhertug Ferdinand 2 Medici i Firenze cirka 1640. 52 × 94 × 49,5 cm. Deutsches Ledermuseum, Offenbach am Main. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Gyllenlær er hånd- eller formpreget lær belagt med bladmetall og ferniss. Motiv og ornamentikk er ofte malt. Til tross for navnet er gyllenlær som regel framstilt ved bruk av bladsølv som fernisseres med gullferniss. I nyere tid er det også brukt bladmetall av andre metaller, som for eksempel gull og aluminium.

Faktaboks

Også kjent som

gyldenlær

I dag er gyllenlær å regne som et utdøende håndverk. Norges Gyllenlærlaug ble stiftet i 1992 og arbeider for å opprettholde faget og kunnskapen som hører til.

Bruksområde

Gyllenlær har hovedsakelig blitt brukt i interiørdekorasjon, til møbeltrekk og tapet. Å fremstille gyllenlær er tidkrevende og kostbart, og teknikken ble etter hvert erstattet med materialer som var enklere å fremstille.

Historikk

gyllenlær
I nyere tid er det også brukt bladmetall av andre metaller, som for eksempel gull og aluminium.
gyllenlær
Av /NTB.

Teknikken kom til Spania med maurerne på 1300-tallet, men spanjolene overtok håndverket da maurerne ble drevet på flukt. Fra byen Cordoba spredte håndverket seg over store deler av Europa. På begynnelsen av 1500-tallet ble det laget også i Italia, og etter midten av samme århundre ble det fremstilt gyllenlær i Paris for Katarina av Medici. Mellom 1600 og 1750 nådde gyllenlærindustrien sin største etterspørsel, men deretter gikk den av moten i de fleste land. På begynnelsen av 1900-tallet ble gyllenlær tatt opp igjen mange steder, men uten å få noen varig utbredelse.

Fremstilling

Læret, som er vegetabilsk garvet, er av kalv, geit eller sau og blir preparert og forsølvet før relieffet blir utført. Bladsølvet påføres narvsiden, før læret preges med motiv. Det finnes forskjellige teknikker for å prege læret slik at det danner et relieff. Den eldste metoden å prege læret på er ved punsling, hvor motivet stemples på narvsiden med en punsel. Etter hvert ble det vanlig å fukte læret og legge det i press i utskårete blokker av tre eller metall.

En annen teknikk går ut på å prege læret fra kjøttsiden ved å presse motivet opp ved hjelp av et kulehjern, for så å presse konturene ned fra narvsiden slik at det oppstår et relieff. Bladsølvet fernisseres så med gullferniss, og til slutt kan arbeidet males med oljefarger. Framstillingsmåten kan være noe annerledes dersom det benyttes annen type bladmetall.

Bevaring

Gyllenlær kan regnes for å være en såkalt kompositt gjenstand, som vil si at det består av flere forskjellige materialer. Hovedmaterialet er vegetabilsk garvet lær, men det består også av metall, ferniss og maling. Dette gjør at bevaring og konservering av gyllenlær er et komplekst tema som krever spesialisert kunnskap. Materialene vil reagere forskjellig på nedbrytning, og metoder brukt i for eksempel malerikonservering kan være skadelig for læret og omvendt.

Som en hovedregel skal historisk og antikt gyllenlær aldri påføres voks, olje eller andre midler som danner en hinne på læret. Denne hinnen vil tiltrekke seg støv og vil over tid bli misfarget. Læret må heller ikke utsettes for fukt og varme på samme tid, da dette fører til drastisk og uopprettelig deformasjon av læret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg