guttasjon

Guttasjon er utskillelse av vanndråper med oppløste mineralsalter i spissen av gressblad og på bladtennene hos marikåpe, jordbær og andre planter om morgenen etter en kjølig natt med høy luft- og jordfuktighet. Guttasjon kan også fremkalles ved å sette slike planter under en glassklokke etter å ha vannet dem rikelig. Under disse forholdene er transpirasjonen (fordampningen) fra bladene sterkt nedsatt på grunn av den høye luftfuktigheten.

Årsaken til guttasjon er rottrykket, et hydrostatisk trykk som oppstår i ledningsstrengenes vedvev når røttene tar opp vann med oppløste næringssalter uten at det samtidig er noen transpirasjon. Opptak av mineralnæring i rotcellene gjørt at saltkonsentrasjonen øker, vann vil følge etter og vann og mineralnæring vil presses oppover i vedvevet i ledningsstrengene i planten og ut av bladene. Dette skjer gjennom egne vannspalter, hydatoder, som er små porer og omdannete spalteåpninger i bladoverflaten langs bladkanten. I motsetning til spalteåpningene kan vannspaltene ikke åpnes og lukkes. Guttasjonsdråper kan forveksles med dugg. Det siste er imidlertid rent vann, dannet ved kondensasjon av vanndamp i luften. Guttasjonsvæsken inneholder derimot alltid små mengder oppløste mineralnæringsstoffer. Dette kan i visse tilfeller vise seg ved avsetning av slike salter langs bladranden, for eksempel kalsiumsalt hos bergfrue og enkelte andre sildrearter.