gulv

Gulvbelegg er forskjellige former for slitelag på gulv av tre, betong eller lettbetong. De kan grovt inndeles i seks hovedgrupper:

1. fugeløse gulvbelegg som støpes eller jevnes ut i plastisk form, for eksempel sementpuss, terrasso, asfaltmasser og støpeplaster
2. myke og halvharde belegg som legges ut som baner eller fliser og limes til underlaget, for eksempel linoleum, vinylbelegg, gummi og kork
3. stive fliser og heller, for eksempel av naturstein, betong og keramiske materialer, som festes til underlaget med lim eller mørtel
4. tregulv i form av gulvbord eller parkett, som kan festes til underlaget eller legges flytende
5. tekstile gulvbelegg som legges løst eller limes til underlaget, for eksempel heldekkende tepper eller fliser av tekstilfibere
6. andre materialer, for eksempel plastlaminater og maling

Ved å bygge inn rør for varmt vann eller elektriske varmeelementer i gulvkonstruksjonene kan gulvflaten få en temperatur som gir oppvarming av rommet. Normalt bør gulvets overflatetemperatur i oppholdsrom ikke overstige 25 °C. I andre rom bør gulvtemperaturen være maksimalt 29 °C. I rom med store vindusflater vil gulvvarme alene normalt ikke være tilstrekkelig.

I baderom og andre rom med støpt gulv blir varmerørene eller de elektriske varmekablene støpt inn i betongen i slanger med 10–30 cm avstand. Ved gulvkonstruksjoner av tre blir det ofte benyttet elektriske folie-elementer av plast med innsveisede metallstrimler som leder strømmen. Disse elementene er isolert for full nettspenning, rulles direkte ut på gulvisolasjonen mellom bjelkene og blir liggende litt under gulvbordene.

Gulvvarme gir jevn varme i hele rommet og kan med fordel benyttes både i boliger, skoler, industribygg, kirker og lignende.

I rom med stor solbelastning mot gulvet, for eksempel i glassgårder, kan kjølt vann pumpes gjennom rør lagt i gulvet. Denne spesielle formen for klimatisering ble første gang brukt i Norge i 1985 (Kreditkassens bygg på Majorstuen i Oslo).

• hus
• vegg
• tak