Gulrotsuger er en art av insekter i gruppen sugere i orden nebbmunner. Arten lever først og fremst på gulrot. Den er utbredt hovedsakelig i Nord-Europa hvor den har blitt et stort problem for gulrotdyrkere. I Norge er den mest utbredt på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag.
Gulrotsuger er et 3 millimeter langt, lysegrønt insekt med to par klare, takstilte vinger og gulbrune bein. Individer som har overvintrer blir noe mørkere blågrønne.
Gulrotsuger overvintrer på bartrær, gjerne gran. I mai–juni blir den aktiv igjen, og vil da oppsøke nyspirte og unge planter av gulrot, dels også selleri og andre plantearter av skjermplanter. Saftsugingen fører til at bladene krøller seg sterkt («krusesyke»), og veksten kan bli betydelig redusert. Gulrotsugeren kan også overføre en bakterie som gir misfarging av bladene. Nyspirte planter kan bli totalskadd, mens plantene som overlever utvikler røtter med hardt og seigt kjøtt og stor marg.
En hunn kan legge rundt 700 egg, gjerne i slutten av juni. Eggene er hvite og små (0,35 millimeter) og festes til bladkanten, hvor de står vinkelrett ut som små hår. Eggene klekker etter omtrent tre uker. De flate, grønne nymfene suger seg fast på bladstilker og blad. Nymfestadiet varer i omkring 40 dager. I august–september klekker en ny generasjon av voksne individer, som i sin tur vil overvintre.
Arten ble første gang påvist i Norge i 1921 (Asker), og den har spredt seg til de områder hvor man har kommersiell gulrotdyrking i Norge fra Agder og til Nord-Trøndelag. Skader på gulrot forekommer nesten hvert år på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. Gulrotsuger opptrer foreløpig ikke som skadedyr på Vestlandet og i Nord-Norge. Det har vist seg at nett over plantene lagt ut før innflyging av gulrotsuger i mai-juni forhindrer skader.
Gulrotsuger er ansett som en fremmed art i Norge, i kategorien Lav risiko (LO), i fremmedartslista 2018.
Gulrotsugeren hører til en familie (Triozidae) av sugere (overfamilie Psylloidea) i ordenen nebbmunner.
Mye av det vi vet om gulrotsuger i Norge stammer fra forskningen til Trygve Rygg ved Statens Plantevern på 1970-tallet. I nyere tid har det vært gjort forskning på biologi (Sverige), skadeterskler og bakterien Candidatus Liberibacter solanacearum (CLso) (Finland) og bekjempelse (Norge).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.