kultobjekt omtalt i Bibelen, i overført betydning avgudsdyrkelse i motsetning til troen på én usynlig Gud, som ifølge Moseloven er Israels tro.
I 2 Mos 32 fortelles det at mens Moses var på Sinai for å motta lovtavlene og læren fra Gud, støpte folket under ledelse av Aron en gullkalv for å ha en gud å tilbe. Gud blir harm over dette påfunnet, og Moses må gå i forbønn for sitt folk. Han får gullkalven brukket og knust til støv som han strør på vannet og tvinger israelittene til å drikke.
Det berettes også om kong Jeroboam 1 som fikk laget to oksekalver av gull som han stilte opp i Betel og Dan for at folk skulle valfarte til helligdommene der istedenfor til Jerusalem (1 Kong 12,26 ff; jfr. 2 Kong 10,29; Hos 8,5 ff).