(billedkunst). Maleteknikk der bladgull ble klebet på billedgrunnen; gullet ble deretter malt med opake (ugjennomsiktige) farger. Utsparte partier av gullgrunnen tjente som bakgrunn i et ikke-perspektivisk billedrom, eller som bestemte motiver (f.eks. glorier) hvor gullets metallglans hadde en opphøyd betydning. Gullgrunn ble mye brukt i bysantinsk billedkunst, bl.a. i ikoner og mosaikker, og i kristen middelalderkunst.