gullbasser

Gullbasser er store (15–25 millimeter), iøynefallende biller, som ofte er å finne i blomster. De typiske gullbassene er, som navnet indikerer, metallglinsende biller med grunnfarger i grønt eller bronse. Disse artene skiller seg fra andre biller ved at de flyr uten å slå ut dekkvingene (de harde vingene som utgjør det forreste vingeparet hos alle biller og som ligger over ryggen som et beskyttende skjold). I stedet frigjøres flyvevingene gjennom innskjæringer i dekkvingene.

På verdensbasis finnes flere tusen arter i denne underfamilien. Ikke alle er store, men en av de mest kjente er likevel goliatbillen (Goliathus giganteus), som er blant verdens største biller, med kroppslengde på opptil ti centimeter og et vingespenn større enn en spurv.

Larvene lever normalt i råtnende organisk materiale, som dødt trevirke, for eksempel vedmuld i hule trær. Hos maurgullbasse utvikler larvene seg nede i maurtuer. Mange av de voksne, som humlebille og hårgullbasse, er ivrige blomsterbesøkere og bidrar i pollinering.

Halvparten av våre seks gullbassearter står på rødlista. Eremitten var lenge ansett som utryddet, men viste seg å finnes på ett eneste sted i Norge, i Tønsberg. Den er nå listet som kritisk truet (CR). Eikegullbasse er listet som sårbar (VU), og praktgullbasse som nær truet (NT).

Det er ulike måter å organisere skarabidene på. Etter Artsdatabankens inndeling inkluderer underfamilie gullbasser seks norske arter:

• hårgullbasse (Cetonia aurata)
• maurgullbasse (Protaetia metallica)
• eikegullbasse (Protaetia marmorata)
• praktgullbasse (Gnorimus nobilis)
• humlebille (Trichius fasciatus)
• eremitt (Osmoderma eremita)

• biller
• insekter
• nedbrytere