Gullnugget på 17 gram vasket fra elvegrus (alluvial) i Oppdalsområdet. Samling Naturhistorisk museum, UiO
.

Gull (Au) er et edelmetall og finnes i naturen for det meste i gedigen form, ofte legert med sølv. Det opptrer også i noen grad i gullmineraler, de fleste er tellurider, hvorav calaveritt (AuTe2) er det viktigste.

Gull utgjør i gjennomsnitt 0,004 ppm (eller g/tonn) av jordskorpen, og er altså et veldig sjeldent grunnstoff. Konsentrasjoner på over 1–2 g/tonn regnes som økonomisk interessante.

Forekomster

Gull i en hydrotermal kvartsgang, Bømlo, Hordaland. Foto: P. Aas, Naturhistorisk museum, UiO.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gull opptrer i en rekke geologiske miljøer.

Hydrotermale kvartsganger (se gangbergart) er ofte anriket på gull. Slike forekomster er generelt små og smale, men er ofte rike på gull som sitter ujevnt fordelt.

Likeså kan gullforekomster opptre langs store regionale skjærsoner (sprekkesoner) i forbindelse med fjellkjededannelse. I noen tilfeller opptrer det konsentrasjoner av gull i kismalmer.

De fleste av forekomsttypene som er nevnt, kan klassifiseres som epigenetiske, det vil si gullet er avsatt lenge etter at den omgivende bergart ble dannet, fra varme saltholdige løsninger ved 250–350°C og på 8–12 km dyp i jordskorpen.

Endelig kan gull på grunn av sin tyngde og uforanderlighet anrikes i alluviale forekomster (grus og sand, konglomerater) i form av små korn eller større klumper (nuggets). Se også seifer og placer.

Sjøvann inneholder cirka 10 mikrogram gull per tonn (10 ppb).

Utvinning

Gull

Gull-vasking i finsk Lappland. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Kalgoorlie
Fimiston dagbrudd (Super Pit Gold Mine) er en av Australias største gullgruver.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Gjennom menneskets historie er det totalt utvunnet cirka 100 000 tonn gull.

Da gull er lite reaktivt finnes gull som rent metall flere steder på jorden i bunnen av elver. Den eldste metode til utvinning av gull er derfor gullvasking.

Ved industriell gullutvinning har cyanidmetoden fått stor betydning (først anvendt i Australia i 1886). Cyanidutluting anvendes ved siden av amalgamering for å ekstrahere de siste rester av gull som foreligger i så fin fordeling at man ikke får tak i det ved andre metoder. Ved cyanidutluting blir gullkonsentratet behandlet med cyanidløsning under gjennomblåsing av oksygen. Derved løses gullet som cyanokomplekset (Au(CN)2-). Gullet felles ut ved å redusere cyanokomplekset med sinkstøv.

Fordi gull og sølv følger hverandre i disse prosesstrinnene, separeres metallene, vanligvis ved elektrolyse.

Produksjon i verden

Verdensproduksjonen av gull var i 2017 cirka 3150 tonn, fordelt på landene Kina, Australia, Russland, USA, Canada, Peru, Sør-Afrika, Mexico, Usbekistan og Brasil.

Verdens største gullforekomster ble funnet i 1886 nær Johannesburg, Sør-Afrika. Gullet forekommer i konglomeratlag i Witwatersrand-systemet, en cirka 8000 meter tykk sedimentserie. Gullet er til stede i ytterst finkornet tilstand og kan vanskelig sees selv i mikroskop. Gullinnholdet er 6–7 gram per tonn. Samtidig utvinnes noen hundre kilo per år av osmium og iridium. Aldersbestemmelser har vist at konglomeratet er 2,5 milliarder år gammelt (prekambrium). Gullgruvene hører til verdens dypeste. Flere av dem går ned under 3000 meter, og den dypeste er 3700 meter.

I Canada er også gullforekomstene knyttet til prekambriske bergarter av omtrent samme alder som i Sør-Afrika. Flere enn 100 forekomster har vært i drift langs en 3000 kilometer lang og flere hundre kilometer bred sone fra Sudbury (nord for Lake Huron) til Great Slave Lake, hvor Yellowknife gullgruve ble åpnet i 1948.

Langs hele den amerikanske vestkysten finnes tallrike større og mindre gullforekomster. Den største er Mother Lode, California, cirka 150 kilometer øst for San Francisco. Bergartene her består av skifer og grønnstein, gjennomsatt av utallige gullførende kvartsårer. Gullmineraliseringen i Cripple Creek, Colorado, er knyttet til vulkanske gasser og emanasjoner som brøt opp sidesteinen og laget et system av sprekker og årer av kvarts, dolomitt og fluoritt.

Sverige har hatt en viss gullproduksjon i forbindelse med foredling av andre malmer (se Boliden Mineral).

Forekomster i Norge

Gull

Gull-korn som er vasket ut av sand på Finnmarksvidda. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

De viktigste gullforekomstene i Norge er i kvartsganger ved Eidsvoll, Bømlo, Svartdal i Telemark og Tosenfjorden i Bindal. Det har neppe blitt utvunnet mer enn 500 kg gull fra disse forekomstene. Fornyet interesse for gull førte til betydelige prospekteringsarbeider i Bindalsområdet i begynnelsen av 1980-årene.

I Tana-, Alta- og Reisavassdragene har det vært drevet gullvasking i liten målestokk. Den totale produksjonen har her neppe vært over 100 kg.

Allerede i gammel tid ble det utvunnet litt gull av såkalt gyldisk sølv fra Kongsberg. Den første sendingen gikk i 1644 fra Kongsberg til København og ble der anvendt til pregning av de såkalte brilledukater.

Det har vært utvunnet noen få kilo gull i året ved raffinering av kismalmer. Ved Bidjovagge gruve ble det fra starten i 1985 til nedleggelsen i 1991 utvunnet cirka 6,2 tonn gull fra en malm som i gjennomsnitt inneholdt 11,5 kg kobber og 3,5 g gull per tonn.

Egenskaper

Egenskap Verdi
Sammensetning grunnstoff
Kjemisk formel Au
Hardhet 2½–3
Massetetthet 19,3 g/cm³
Krystallsystem kubisk
Kløv/brudd ingen

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg