Gulløye
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Gulløye

Gulløyne har et rikt forgrenet årenett på vingene. Det er årenettet som holder vingeflaten til insekter utspent. Årenettene er ofte særegne for ulike grupper, og kan brukes til å bestemme arter.

Gulløyne er en familie av insekter i ordenen nettvinger. Om lag 1350 arter er kjent fra hele verden, og i Norge er det 14. Den vanligste arten i Norge kommer ofte inn i hus for å overvintre.

Faktaboks

Også kjent som
florvinger, gulløyer
Vitenskapelig navn
Chrysopidae
Beskrevet av
Johann Gottlob Schneider, 1851

Beskrivelse

Vanligst hos oss er Chrysoperla carnea med 24–32 mm vingespenn. Ofte kommer den inn i hus for å overvintre. Den har lysegrønn, slank kropp, lange, trådformede følehorn, fire store, klare, iriserende vinger gjennomtrukket av et tett og fint forgrenet årenett, og gullglinsende øyne. Om høsten skifter den farge til rødbrun, men blir grønn igjen neste vår.

Levevis

Gulløyne lever dels som rovdyr, dels av plantesaft. De legger hvite egg, som er festet til blader med lange, trådtynne stilker og som minner om fruktbærerne hos moser eller sopper.

Den brune larven (bladlusløven) har langstrakt, tilspisset bakkropp med pigger som ofte er dekket av tomme, utsugede bladlushuder. De hule kjevene danner en kraftig gripetang som den suger ut bladlus og andre smådyr med. En sjelden gang kan mennesker bites. Stikket er smertefullt og hovner sterkt opp.

Gulløyne brukes enkelte steder til biologisk bekjempelse av bladlus.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

gulløyne
Chrysopidae
Artsdatabanken-ID
51576
GBIF-ID
9265

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg