guaraní – indiansk språk og folk, betegnelse på et søramerikansk indiansk språk, en stammegruppe (dvs. politisk enhet) i det østlige Sør-Amerika og dessuten på bondebefolkningen (campesinos) i dagens Paraguay.
Guaraníspråket
Guaraníspråket tilhører tupi-guaranífamilien i det andisk-ekvatoriale språkphylum. Før spaniernes ankomst var guaranítalende folk utbredt over et stort område med sentrum omkring Paraná og dens bielver i Paraguay. Språket holdt stillingen også etter den spanske erobringen, og er i dag det andre offisielle språket i Paraguay. Det tales av over to millioner mennesker i Paraguay og nærliggende deler av Argentina (ca. 1000) og Brasil, der de guaranítalende kalles kaiwá og teller ca. 14 000. I Paraguay er de fleste tospråklige, og folk veksler mellom spansk og guaraní alt etter situasjon og samtaleemne. Mens spansk gjerne oppfattes som forretningsspråk, er guaraní hjemmets talemål.
Guaraníbefolkningen i Brasil holder hovedsakelig til i delstaten Mato Grosso do Sul, og lever til dels under elendige kår, både materielt og kulturelt. Reservatet utenfor byen Dourados ble i 1990-årene gjenstand for en viss internasjonal oppmerksomhet på grunn av en ekstremt høy selvmordsrate. Nærmere undersøkelser av forholdene ble forsøkt hindret av lokale myndigheter, og mye tyder på at mange av «selvmordene» i virkeligheten var mord.
Den opprinnelige guaraníbefolkningen
Den opprinnelige guaraníbefolkningen utgjorde neppe noen fasttømret stat, skjønt ordet nasjon ofte er brukt om den. Guaraní var fastboende hagebrukere som drev jakt, fiske og sanking ved siden av. Landsbyene bestod av 4 til 8 store hus som hvert rommet opptil 60 personer (slektslinjesegment). Landsbyene var befestet med palisader, og guaraní hadde tradisjon som krigere. De angrep til og med utkanten av inka-riket, og fikk med seg bytte av smykker og andre gjenstander av edelt metall.
Tidlig på 1600-tallet opprettet jesuittene reducciones (koloni-bosetninger) av guaraní-indianere langs Paraná-elven, og etter en stund hadde det vokst frem 30 store misjonsbyer som til sammen utgjorde det berømte «Jesuitt-Utopia». Mange av disse koloniene ble angrepet og ødelagt av slavejegere fra Brasil. Da jesuittene ble utvist fra de spanske og portugisiske besittelsene i 1767, falt de blomstrende byene sammen, og indianerne ble tatt til fange eller spredt.
De gjenlevende guaraní og etterkommere av dem som hadde blandet seg med de spanske nybyggerne, dannet etter hvert den blandingsbefolkningen som i dag utgjør bygdesamfunnene i Paraguay. Bare noen få guaraní har opprettholdt det tradisjonelle levesettet. Disse kalles gjerne cainguá og holder til ved Ypané-elven.