Hakeormer er arter av rundormer i familien Strongylidae. Tidligere var hakeormene blant de mest skadelige innvollsormene, men ved god hygiene reduseres risikoen.
To arter forekommer som parasitter hos mennesker: asiatisk og amerikansk hakeorm. Se også hakeorminfeksjon.
Asiatisk hakeorm (Ancylostoma duodenale) blir 6–18 millimeter lang, er temmelig tykk, og snylter i tarmene hos mennesker. Den er svært vanlig både i asiatiske land og i Afrika, hvor hundre millioner mennesker kan være infisert. Den er også vanlig i katter og hunder.
Parasitten har en kraftig sugemunn med tenner, og fester seg med den til tarmslimhinnen. Dette gir blodtap, som kan føre til kraftig anemi og slapphet. Tilstanden kan behandles med ormemiddelet mebendazol.
Eggene kommer ut med vertens ekskrementer. De klekker til larver som kan leve lenge i vann og fuktig jord. Larvene kan for eksempel feste seg på huden hos mennesker som går barbeint. De gjennomborer huden, følger blodet gjennom årene til lungene, hostes opp i halsen, svelges, og kommer så ned i tarmen hvor de fester seg. Hakeormer kan også komme inn gjennom munnen om man er urenslig, drikker dårlig vann og lignende.
Amerikansk hakeorm (Necator americanus) finnes hovedsakelig i Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Den er også vanlig i Asia og Afrika. I Nord-Amerika, særlig i sørstatene, kan et stort antall mennesker være angrepet.
Også hos denne arten produserer de voksne ormene et stort antall egg, som kommer ut med ekskrementene. Eggene klekker til larver som kan leve lenge i jorden og infisere nye mennesker hvis man går barbeint.
Det er anslått at mer enn 20 prosent av befolkningen i tropiske og subtropiske deler av den gamle verden og den nye verden kan ha vært angrepet av hakeormer. Mindre infeksjoner forårsaker lite ubehag, og blir ofte ikke oppdaget. I Europa finnes hakeormer bare i gruver og tunneler med høy temperatur og fuktighet året rundt. Sykdommen opptrådte epidemisk under boringen av St. Gotthard veitunnel i Sveits.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.