grunnbok

Grunnbok, register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og andeler i borettslag. Hver registerbetegnelse har et eget grunnboksblad, som inneholder opplysninger om hjemmel, pengeheftelser, servitutter og grunndata. Grunnboken er et rettighetsregister, i motsetning til matrikkelen som er et eiendomsregister.

Lov om tinglysing av 7. juni 1935 inneholder bestemmelser om grunnboken. Tidligere var grunnboken et løsbladsystem med ett blad for hver enkelt eiendom (betegnet med gårds- og bruksnummer). I dag er grunnboken et elektronisk register (den elektroniske grunnbok), som kan produsere papirutskrifter svarende til det gamle fysiske grunnboksblad. Lovens terminologi med «bøker» og «blad» er derfor beholdt. Overføringen fra det manuelle til det elektroniske system ble avsluttet i 1993. I grunnboken kan også tomtefester og langvarige bruksrettigheter få hvert sitt blad, og det samme er tilfellet for eierseksjoner.

Tinglysing

Tinglysing som vedrører fast eiendom skjedde tidligere i det distrikt eiendommen ligger, hos tinglysingsdommeren som i alminnelighet også er den ordinære dommer i første instans. Tinglysingen er nå lagt under Statens kartverk. Når et dokument kommer inn til tinglysing, blir det registrert (dagbokført). Dersom tinglysingsbetingelsene foreligger, vil et utdrag av dokumentet bli innført i grunnboken, og det vil bli gitt attest på dokumentet om at tinglysing er skjedd.

Et dokument kan som regel bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embetskretsen. Gir dokumentet uttrykk for en frivillig rettsstiftelse, en rettshandel, kan det bare anmerkes i grunnboken dersom utstederen har grunnbokshjemmel eller samtykke fra hjemmelsinnehaveren. En person har grunnbokshjemmel som eier når grunnboken utpeker ham som eier, eller når han godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved eierens død. Grunnbokshjemmel til en leierett, en servitutt m.m. har på tilsvarende måte den som grunnboken utpeker som berettiget. Dersom vilkårene ikke foreligger for å anmerke dokumentet i grunnboken, skal det nektes tinglyst. Avgjørelser kan påkjæres til lagmannsretten.

Rettsvern

Hovedregelen er at en rettsstiftelse vedkommende fast eiendom må være tinglyst for å få fullt rettsvern, dvs. være beskyttet mot konkurrerende rettsstiftelser og eierens konkurs. Se rettsvern. Enkelte erverv har imidlertid rettsvern uten tinglysing, således f.eks. enkelte legale panterettigheter og erverv ved hevd. Den som treffer avtale med hjemmelsinnehaveren, kan således ikke stole på at det ikke hviler andre heftelser på eiendommen enn de som grunnboken gir opplysning om. Grunnboken har derfor etter norsk rett ikke full negativ troverdighet. Etter tinglysingsloven har grunnboken som regel positiv troverdighet, dvs. godtroende rettshandelsmottager (avtaleerverver) kan stole på at det som står i grunnboken er gyldig og riktig. Dette gjelder dog bl.a. ikke når et tinglyst dokument er ugyldig på grunn av falsk, grov tvang eller mindreårighet. Dersom en godtroende rettshandelsmottager (avtaleerverver) i et slikt tilfelle lider uforskyldt tap, har han imidlertid rett til erstatning av statskassen.

Grunnboken ble 1995 samordnet med GAB-registeret til det landsomfattende Eiendomsregisteret. Se også tinglysing.

Anbefalte lenker

 

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 06.11.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Fast eiendom

Marianne Reusch Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.