Grisetang (Ascophyllum nodosum)
.
Lisens: CC BY SA 3.0
Tarehøsting

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for alginat og tangmel. Det høstes årlig rundt 150 000 tonn stortare, og cirka 20 000 tonn grisetang (2018).

Tarehøsting
Av .
Grisetang - Ascophyllum nodosum
Grisetang (Ascophyllum nodosum) er en brunalge med gulbrune til olivengrønne, belteformede «blader» som kan bli opptil 2 m lange. I gamle dager ble grisetang, som det norske navnet antyder, brukt som fôr til griser, storfe og andre husdyr. Grisetangen vokser i den nedre delen av tidevannssonen på beskyttede steder. Der hvor leveområdet går tørt ved lavvann, er arten svært enkel å høste.

Grisetang er en brunalge med gulbrune til olivengrønne, belteformede «blader» som kan bli opptil to meter lange.

Faktaboks

Også kjent som
hesttang, knopptang, boletang, blæretang
Vitenskapelig navn
Ascophyllum nodosum
Beskrevet av
(Linnaeus) Le Jolis
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Navnet grisetang sikter til bruken av tangen som grisefôr. Fra gammelt av har grisetangen vært innsamlet og brukt som dyrefôr og som gjødsel i hagebruk og økologisk landbruk.

Andre dialektnavn på grisetang er hesttang, knopptang, boletang og blæretang.

Grisetang er den mest fremtredende tangarten langs norskekysten – fra Oslofjorden til Finnmark. Den vokser i nedre deler av tidevannssonen, i fjæresonen, på beskyttede steder, i et område mellom blæretang og sagtang. Grisetang tåler lavt saltinnhold i sjøvannet og finnes derfor ofte langt inne i fjordene, hvor ferskvann og saltvann blandes, men mangler på utsatte steder.

Der hvor leveområdet går tørt ved lavvann, er arten svært enkel å høste.

Utenfor Norge forekommer grisetang på begge sider av Nord-Atlanteren. Artens nordgrense er ved Kvitsjøen i Russsland i øst og Baffinøya i Canada i vest. Utbredelsesområdet strekker seg sørover til det nordlige Portugal i Europa og New Jersey på østkysten av USA.

Et typisk kjennetegn er grisetangens store, eggformede luftblærer som finnes langs de belteformede bladene. Blærene gir tangen oppdrift ved høyvann. Dessuten gjør de det mulig å bestemme alderen på bladene. De første blærene dannes først etter ett til to år. Deretter dukker det opp en ny serie luftblærer ved grenene på skuddspissene hvert år. Alderen på bladene kan bestemmes ved å telle antall blærer nedover skuddspissene. Bladene kan bli opptil 15 år gamle, men heftskiven kan bli mye eldre, sannsynligvis flere tiår.

Om høsten dukker det opp korte kule- eller kølleformede fruktlegemer på sidegrenene til bladenes hovedakse. Disse fruktlegemene, som kalles «reseptakler», vokser på korte stilker. Deres oppgave er å danne kjønnsceller til neste generasjon. Fruktlegemene med hannlige og hunnlige kjønnsceller er plassert på forskjellige blader. De vokser gjennom vinteren fram til neste vår og sommer. Når fruktlegemene er modne, blir de lyse til olivengule og kjønnscellene frigjøres. Disse blir befruktet og deretter dannes det nye alger.

Grisetangen har en egenskap som ikke er observert hos andre makroalger. Den kan skrelle av den ytre «barken» (også kalt epidermis). Dette gjør det vanskelig for andre marine organismer å slå seg permanent ned på overflaten. Bare organismer som evner å trenge dypt inn under overflaten av algen, med rotlignende strukturer, kan vokse sammen med grisetang. Det gjelder for eksempel rødalgen grisetangdokke (Vertebrata lanosa).

Økonomisk betydning

Grisetang er rik på vitaminer, sporstoffer, karbohydrater, protein og jod, og i Norge, Irland og Skottland høstes grisetang til produksjon av algeekstrakter og tangmel til bruk i landbruket og i mat- og kosmetikkindustrien. I Norge høstes det 10 000–20 000 tonn frisk grisetang, dels ved maskinell høsting og for hånd.

Tangmelet tilsettes fôrblandinger (1–2 prosent til husdyrfôr), og er særlig verdifullt på grunn av innholdet av mange sporstoffer. Noe grisetang brukes også til produksjon av alginat sammen med stortare.

Flytende algeekstrakter kan benyttes i landbruket og i hagen. Disse såkalte «biostimulantene» har blant annet positive effekter på planters utvikling og fruktdannelse, de gir økt beskyttelse mot plantesykdommer og forbedrer næringsinnholdet i jorda.

I Irland og Canada brukes grisetangen også som fôrtilsetning til storfe. Hensikten er å redusere metanproduksjonen og øke melkeproduksjonen. Alginat som hoved-karbohydrat har ulike kommersielle bruksområder i næringsmiddelindustrien fordi den har fortykkende, gelerende, emulgerende og stabiliserende egenskaper.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

grisetang
Ascophyllum nodosum
Artsdatabanken-ID
107204
GBIF-ID
3196524

Kommentarer (2)

skrev Andreas Bu

Bildet øverst i artikkelen har helt flat tallus og midtribbe med en blære på hver side. Overflaten er knudrete. Er det virkelig et bilde av Ascophyllum nodosum? De to bildene i artikkelen er svært ulike.

skrev Audun Rugstad

Takk for innspillet! Du har fullstendig rett, toppbildet viste blæretang (Fucus vesiculosus), ikke grisetang. Nå er bildet flyttet til riktig artikkel.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg