Global produksjon av gresskar, 1961-2021

1961 6650336
1962 5691815
1963 5976981
1964 5858379
1965 5584730
1966 6026779
1967 5970735
1968 5933599
1969 5963885
1970 6010237
1971 6283137
1972 6218545
1973 6233065
1974 6549864
1975 6860103
1976 6893412
1977 6886772
1978 7094212
1979 7515027
1980 7962044
1981 8166606
1982 8576823
1983 8928806
1984 9496396
1985 9556895
1986 9943710
1987 10329772
1988 10025907
1989 10332763
1990 10565184
1991 10615534.5
1992 11457470.55
1993 13007387.3
1994 13123747.85
1995 13904356.02
1996 14886534.18
1997 15347892.63
1998 15682599.99
1999 15850759.67
2000 17281989.44
2001 17793199.32
2002 19068170.41
2003 20156873.05
2004 20581213.64
2005 20196203.98
2006 20633539.42
2007 21344224.1
2008 21646262.16
2009 22302158.9
2010 22757390.31
2011 23666261.79
2012 23924611.29
2013 24545500
2014 25163239.11
2015 25938576.1
2016 25925280.05
2017 26619161.62
2018 21945013.83
2019 22279531.18
2020 22949437.52
2021 23783936.41
Kilde: FAOSTAT

Gresskar. Kjempegresskar.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I USA er det vanlig at man til halloween (allehelgensaften) huler ut et gresskar, skjærer ut et fjes i skallet og setter lys oppi.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gresskar er en slekt i gresskarfamilien med 15 arter.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Cucurbita
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
23,8 millioner tonn (2021)

Dette er sterkt grenete planter med håndlappede blad og grenete slyngtråder. Blomstene er store og gule, og fruktene kan bli meget store og av ulike former. De sortene som dyrkes i Norge, hører til artene mandelgresskar eller kjempegresskar eller krysninger mellom dem.

Mandelgresskar, med det latinske navnet Cucurbita pepo, brukes blant annet til sylting. Grønnsaken vi i Norge kaller squash, tilhører oftest denne arten. Mandelgresskar kan ha merkelig formete og fargete frukter som brukes i dekorasjoner, da under navnet pyntegresskar. Varianten spagettigresskar har fruktkjøtt som deler seg i spagettilignende tråder ved koking.

Kjempegresskar, med det latinske navnet Cucurbita maxima, er runde, ofte med litt flattrykt topp og bunn, og kan bli svært store. De veier rundt 5 kilo, men det arrangeres gjerne konkurranser blant dyrkere som kårer det største kjempegresskaret. Vekt på opptil 500 kilo er registrert. Uthult skall av kjempegresskar er en velkjent halloween-dekorasjon.

Det pæreformede muskatgresskaret, med det latinske navnet Cucurbita moschata, dyrkes ikke i Norge, men er viktig i Mellom-Amerika.

De oljeholdige gresskarfrøene er næringsrike og spises i enkelte land, gjerne tørket og ristet. Det kan også utvinnes en god matolje av frøene. Næringsinnholdet i fruktkjøttet er lavt, omtrent som i agurk, men med et relativt høyt innhold av β-karoten (3100 μg/100 gram). Fruktkjøttet brukes syltet, kokt eller stekt.

Gresskar er påvist dyrket 2000 år før vår tid i Sør-Amerika, hvor de etter alt å dømme har hatt sin opprinnelse. I 1542 er gresskardyrking omtalt i Europa. I Norge spiller gresskar svært liten rolle som salgskultur. Gresskar krever en varm og lang sommer og rikelig tilgang på næring og vann. De tåler ikke frost.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

gresskar
Cucurbita
Artsdatabanken-ID
101690
GBIF-ID
2874506

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg