spesifikasjon for kopling mellom to ulike utstyrsenheter eller delsystemer som skal samvirke; - brukes særlig for elektronisk utstyr.
Grensesnittet må være standardisert for at aktuelle sammenkoplede utstyrsenheter eller delsystemer fra ulike leverandører skal fungere sammen til et resulterende felles system. Spesifikasjonen kan omfatte både fysiske forhold som kontakttyper, antall og funksjoner for sammenkoplingskretsene og type og form på signalene som skal utveksles over disse kretsene, såvel som informasjonsforhold for systemer slik som opplisting av variable parametere, deres betydning, og prosedyrer som skal følges for utveksling av disse variable.
Begrepet har etter hvert også blitt tatt i bruk i utvidet forstand, slik som å referere til skillet og samvirket mellom organisasjoner, fagområder, etc.
Telekommunikasjon
Begrepet grensesnitt ble tidligst tatt i bruk for datatransmisjon, som del av telekommunikasjon, der nettverk og brukerapparater fra mange hold koples sammen. Standarder utarbeides av Den internasjonale teleunionen (ITU) i deres hovedarbeidsgrupper for Telenett (ITU-T, tidl. CCITT) og for Radiosystemer (ITU-R, tidl. CCIR). Også den europeiske teleorganisasjonen ETSI (tidl. CEPT) etablerer teletekniske grensesnittstandarder.
Under prosessen for liberalisering av telemonopolet ble satt i politisk fokus grensesnittet mellom fritt valgt brukerutstyr og monopolbeskyttet overføringstjeneste, slik som mellom telefonapparat og offentlig telefonsentral. Også i juridisk sammenheng kan et grensesnitt komme i fokus, som skillet mellom to ulike ansvarlige for hver sine deler av et samvirkende felles system.
Selve ordet "grensesnitt" ble innført midt på 1960-tallet ved NTH (nå NTNU) som oversettelse fra "interface" definert av ITU, inspirert av den svenske oversettelsen til "gränssnitt".