gravering

Uttale
gravˈering
Etymologi
av fr. 'risse'

kunsten å risse eller skjære inn ornamenter eller bilder i en flate av metall, glass, stein, tre, ben o.l. ved hjelp av redskaper som stikler eller meisler. Gravering er særlig kjent fra sølv- og gullsmedkunst, men brukes også i grafiske teknikker som radering og kobberstikk, der den graverte flaten påføres trykkfarge for trykking på papir. – Se grafikk.

Ved gravering av glass anvendes små, roterende kobberskiver som innsettes med olje og smergel. Gravering kan utføres enten ved at linjene og punktene risses eller skjæres ned i den for øvrig urørte flaten, f.eks. i gemmer og stanser for mynter og medaljer, samt i glasskunst. Siden 1800-tallet er den håndverksmessige gravering i stor utstrekning blitt fortrengt av mekaniske metoder.