granateple

Treet blir 6–8 meter høyt med tornete grener, glatte blad, store, røde blomster og en rødgul, velsmakende frukt, som botanisk sett er et stort bær. Skallet er tørt og hardt, inni er frukten delt i om lag seks rom som hvert inneholder cirka 100 frø. Hvert frø er omgitt av en saftig, rød til rosafarget frøkappe. Smaken er syrlig og forfriskende.

Granatepler, det vil si frø og frøkappe, spises naturell. De kan brukes i salater og kan også brukes som tilbehør til kjøtt og fisk. Den klarrøde saften fra fruktkjøttet kalles grenadin og brukes som smaks- og fargetilsetning i salater og drikkevarer. Treets bark har blitt brukt mot feber og diaré.

For buddhistene er granateple en av de tre velsignede fruktene (sammen med sitron og fersken). Granatepler spilte en rolle ved oldtidens fruktbarhetskultus. Det ble overtatt av kristen kunst som tegn på evig liv. Jøder og egyptere regnet granateple som hellig. I jødisk tradisjon heter det at frukten inneholder det samme antall frø som det er lover i Toraen, det vil si 613.

Navnet kommer av det latinske ordet granatus som betyr «kornete» og har sammenheng med granum, «korn». Begrepet er så overført til smykkesteinen granat på grunn av fargen. Seinere er ordet også brukt om prosjektilet granat, enten på grunn av prosjektilets likhet med fruktens form eller på grunn av ammunisjonens likhet med frøene.

• kattehalefamilien
• frukt