Avisforside

Forsidene på VG og morgenbladet den 25. november 2005.

Av /Scanpix.
grafisk plakat

Grafisk designet kommunistisk propagandaplakat

Av /Scanpix.
grafisk reklameplakat
Grafisk reklameplakat fra 1941.
Av /Scanpix.
grafisk logo
Universal MCA logo fra 1990.
Av /Scanpix.

Grafisk design er et fagområde innenfor visuell kommunikasjon som omfatter tilrettelegging og utforming av et vidt spekter av grafiske produkter som bøker og bokomslag, aviser, tidsskrifter og magasiner, foldere, annonser, skilt og andre reklameprodukter, emballasje, nettsider, firmaprofiler og logodesign og så videre.

Faktaboks

Også kjent som
el. grafisk formgivning

Grafisk design utviklet seg som fagområde fra midten av 1920-årene. Bakgrunnen var dels et økende behov for å gjøre utformingen av trykksaker mer profesjonell og kommunikasjonen med lesere og forbrukere mer effektiv og målrettet, og dels kravet om rasjonell produksjon. Etter hvert er grafisk design blitt et fagområde som omfatter svært mange ulike produkter, med et formalisert utdanningssystem og en høy grad av profesjonalitet og spesialisering blant utøverne.

Utdanning i grafisk design retter seg primært mot visuell kommunikasjon og visuell form, skrift og typografi, samt markedsføring og bruk av verktøy, men gir også innsikt i grafisk produksjonsteknikk, webteknologi og økonomi.

Trykksaker og andre medieprodukter leses, oppfattes og brukes på svært forskjellig måte. For det enkelte produkt må det derfor gjøres en avveining mellom ulike og dels motstridende funksjonelle krav, for eksempel estetikk, brukelighet og funksjonalitet, rasjonell produksjon og økonomi.

Blant funksjonelle krav som kan stilles til et grafisk designprodukt er leselighet, leserpåvirkning, håndterbarhet, oversiktlig struktur og identitet (stilistisk og formmessig overensstemmelse mellom utseende og innhold, mellom den visuelle profilen og hvordan en oppdragsgiver ønsker å presentere seg i et marked).

Optimal leselighet er viktig i de fleste bøker, mens dette kravet reduseres til fordel for håndterbarhet i for eksempel en telefonkatalog. En forpakning skal ikke bare «kle» og selge innholdet, men skal også kunne stables i hyller og fraktes på paller. I aviser er linjelengden egentlig for kort til å være optimalt leselig, og noe av leselighetskravet er redusert til fordel for behovet for struktur og helhetlig oversikt og til effektiv produksjon.

Design av grafiske produkter tar utgangspunkt i produktets funksjonalitet i vid forstand. Man må se på egenskaper ved den aktuelle målgruppen, blant annet behov, kulturell bakgrunn, holdninger og konsumentatferd, kommunikativ evne og estetiske og andre prioriteringer, samt på det enkelte mediets egenart.

Designprosessen har normalt en strategisk fase der målgruppen vurderes og de funksjonelle hensynene veies mot hverandre, og en utførende fase med idéutvikling, konseptutvikling og produktdesign. En grafisk designer vil ofte måtte samarbeide med markedsanalytikere, tekstforfattere, web-programmerere og andre ekspertgrupper.

Digitalteknologien har skapt designverktøy, ombrekkingsverktøy, bildebehandlingsverktøy og tegneverktøy med enorme muligheter for visuelle uttrykk. Samtidig er disse verktøyene svært krevende å håndtere og krever grundig opplæring og lang erfaring. Trykking er heller ikke lenger den eneste produksjonsmetoden. Internett er blitt en meget betydelig del av de grafiske mediene.

Grafisk design skiller seg fra mer kunstnerisk visuell virksomhet ved at designeren er en formidler av et budskap mellom andre parter. Det er alltid en avsender eller oppdragsgiver (en bedrift, en produsent, en distributør, en forfatter eller lignende), en mottaker (en leser, en kunde, en forbruker, et markedssegment) eller andre interessenter. Kunstneren, derimot, står i prinsippet fritt til å formidle sitt eget budskap.

Samtidig som en grafisk designer må være ydmyk i forhold til oppdragsgivers interesser og ønsker, må han samtidig bidra i prosessen med sin egen unike kompetanse. I praksis vil designeren ikke kunne unngå å prege produktet på en eller annen måte. Men i dette ligger det en latent konflikt som går igjen i all design, nemlig motsetningen mellom hensynet til oppdragsgiverens ønsker og mer økonomiske hensyn og hensynet til mer ideelle estetiske krav.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg