glyfosat

I jorden inaktiveres glyfosat svært fort, og opptak gjennom røttene spiller derfor i de fleste tilfeller ingen praktisk rolle. Glyfosat hemmer syntesen av de aromatiske aminosyrene tryptofan, tyrosin og fenylalanin i plantene. Det gjør at proteiner der disse aminosyrene inngår, blir mangelvare.

Glyfosat er ikke selektivt (se herbicider) i jord- og hagebrukskulturer. Skal middelet brukes der, må det sprøytes ut enten før kulturen spirer gjennom jordskorpen, eller etter at den er høstet, eventuelt har sluttet å vokse. På plantefelt med gran og furu i skogen kan glyfosat brukes så snart strekningsveksten er over.

Glyfosat er effektivt mot svært mange arter, særlig flerårige som kveke, busker og trær. I forbindelse med redusert jordarbeiding blir glyfosat også brukt for å stoppe utviklingen av ett- og toårige ugress. Ved hjelp av bioteknologiske teknikker er resistens mot glyfosat overført til utvalgte arter av kulturplanter, blant annet sukkerbeter og bønner. I slike kulturer kan middelet sprøytes på grønne, voksende planter uten fare for skade. Ingen resistente kulturplanter er godkjent i Norge.

• herbicider
• herbicider – skadevirkninger og resistens