glorie – kunsthistorie. I kristen kunst skive eller ring som omgir hellige personers hode, oftest anvendt på bilder av Jesus Kristus, Madonna og helgener.
Allerede i hellenistisk kunst finnes lysguder avbildet med strålekrans om hodet. I kristen kunst forekommer glorier fra midten av 300-tallet, først i fremstillinger av Kristus som lovgiver og dommer. I hans glorie ble ofte innlagt et kors. I mosaikk brukes gull til å fremstille glorier. I eldre kunst har glorien form av en sirkelrund ring eller skive, som i loddrett stilling omgir hodet. Fra renessansen svever den ofte som en ring i vannrett stilling over hodet.
Se også aureola.