glimmer
Glimmer Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Kjemisk sammensetning og struktur
Krystallstrukturen er bygd opp av sjikt. To lag av aluminiumsilikat er bundet sammen med ett lag av hydroksyl (OH−) og små metallioner (for eksempel Fe2+, Mg2+ eller Al3+) til et sterkt sammenbundet sjikt. Mellom disse sjiktene ligger store metallioner (K+, Na+, Ca2+), som knytter dem sammen med svakere bindingskrefter. Dette forklarer den utpregede spaltbarhet langs sjiktene.
Monoklin symmetri er det vanlige, men alltid med pseudoheksagonal utvikling, slik at glimmerkrystallene danner sekskantede søyler (se krystallsystemer). Ellers kan sjiktene være stablet oppå hverandre på forskjellig måte, hvorved forskjellige krystallsymmetrier kan opptre (se polytypi).
En generell formel for glimmer kan skrives XY2−3Z4O10 (OH,F)2, hvor X står for kalium, natrium eller kalsium, Y står for aluminium, jern, magnesium, litium eller eventuelt mangan og krom, og Z står for silisium og aluminium.
Forekomst
De mest utbredte glimmere er muskovitt (lys glimmer eller «kråkesølv») og biotitt (mørk glimmer), som er vanlige i granitter, gneiser, glimmerskifere, og så videre.
Finkornet muskovitt (f.eks. i fyllitter eller ved omdanning av feltspat) kalles sericitt. Ellers kan store plater av muskovitt og biotitt forekomme på pegmatittganger.
Forvitret biotitt får gjerne en gyllen farge og kan i form av små korn, f.eks. i sand, ligne noe på gull, og kalles derfor noen ganger «kattegull». De litiumholdige glimmere, lepidolitt og zinnwalditt, finnes på enkelte granittpegmatittganger, i Norge kjent fra Tørdal i Telemark, mens polylithionitt forekommer i syenittpegmatitter (Langesundsfjorden, Telemark).
Bruksområder og produksjon
Muskovitt brytes fra pegmatitter og brukes blant annet som elektrisk isolasjonsmateriale, fra gammelt av til ruter i ovner siden mineralet tåler høy temperatur. Malt glimmer brukes til produksjon av gipsplater, glansmiddel i maling og sminke, produkter til olje- og bilindustrien, med mer. Glimmer til industrielt bruk fremstilles også kunstig.
Verdensproduksjonen av naturlig glimmer er cirka 300 000 tonn per år, med USA, Russland, Sør-Korea, Canada, Brasil og India som de viktigste produsentland. Norge har tidligere hatt en mindre produksjon av muskovitt fra pegmatitter i Sør-Norge.
Se også fuchsitt, illitt, lepidomelan.
De viktigste glimmere
Lepidolitt fra Tørdal i Telemark. Foto: Naturhistorisk museum, UiO
| Navn | Kjemisk sammensetning |
|---|---|
| Paragonitt | NaAl2(AlSi3O10)(OH,F)2 |
| Muskovitt | KAl2(AlSi3O10)(OH,F)2 |
| Flogopitt | KMg3(AlSi3O10)(F,OH)2 |
| Biotitt | K(Mg,Fe)3(AlSi3O10)(OH,F)2 |
| Glaukonitt | (K,Na)(Fe,Al,Mg)2(Si,Al)4O10(OH)2 |
| Lepidolitt | K(Li,Al)3((Si,Al)4O10)(F,OH)2 |
| Zinnwalditt | KLiFeAl(AlSi3O10)(F,OH)2 |
| Polylithionitt | KLi2(AlSi4)O10(F,OH)2 |
| Margaritt | CaAl2(Al2Si2O10)(OH)2 |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.