Glee er en engelsk form for a cappella korsang. Formen har røtter fra slutten av 1700-tallet, i senbarokken, og ble også komponert under wienerklassisismen og i romantikken.
Faktaboks
- Uttale
- gli:
- Etymologi
- fra gammelengelsk gléo: musikk eller underholdning
Musikken er homofon, det vil si at én av stemmene er den viktigste (melodien), og de andre stemmene danner harmoniene. Teksten er verdslig eller ikke-liturgisk og ofte skrevet av samtidens forfattere, som Chaucer, Shakespeare, Milton eller oversettelser av Goethe.
Musikken kan være skrevet for herrekor, damekor eller blandet kor (sopran, alt, tenor, bass). Et kjennetegn ved glee er bruk av kontratenor i overstemmen i komposisjoner for menn. Formen kan være fleksibel og bestemt av teksten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.