Myotis bechsteini
Lange ører er typiske for musøre-slekten, her eikeflaggermus
Myotis bechsteini

Glattsnuter er en familie i ordenen flaggermus. Dette er den største familien, med 485 arter i 51 slekter. Blant alle familier av pattedyr er det kun én familie av gnagere som inneholder flere arter (musefamilien Muridae). Glattsnutefamilien har vid utbredelse og finnes over det meste av verden, unntatt lengst nord og sør (ikke i polare strøk).

Faktaboks

Også kjent som

Glattneser

Vitenskapelig navn
Vespertilionidae

Beskrivelse

Glattsnuter er temmelig små flaggermus som varierer mye i utseende. Hos de fleste artene er snuten enkel (glatt) uten spesielle folder eller neseblad. Ørene er typisk også relativt små med enkle ørelokk (tragus), men de varierer mye i utseende. Noen arter har ører som er like lange som kroppen, for eksempel brunlangøre. I kvile foldes lange ører gjerne tilbake mot kroppen, mens de rettes framover når dyret er aktivt. Hos noen arter er brede ører sammenvokst over pannen. Halen ligger inne i halehuden, slik at mange arter kan bruke halehuden til å fange insekter med. Hos enkelte strekker de to ytterste halevirvlene seg ut av halehuden.

Glattsnuter flest veier 4-50 g, har kroppslengde mellom 32 og 105 mm og halelengde mellom 25 og 75 mm. I Europa er de minste artene dverg- og tusseflaggermus som veier 4-8 g og har et vingespenn på 20 cm. Blant de største er storflaggermus og stormusøre Myotis myotis som veier opptil 40 g og har et vingespenn på 40 cm. Den aller største arten i Europa, Nyctalus lasiopterus, kan veie opptil 70 g.

De fleste glattsnutene har grå, brun eller brunsvart pelsfarge som kamuflerer dem, men enkelte er mer fargerike. Kerivoula picta har en klar rød-oransje pels, denne fargen strekker seg også ut langs fingrene og gir arten et oppsiktsvekkende utseende. Det finnes arter i fem slekter som har sugeskiver på tomler og føtter for å holde seg fast på glatte blader og inni bambus-stengler. Mange arter har duftkjertler på innsiden av munnen. Øynene er små. Hos de fleste arter har hunnen to spener, men hos noen få er det fire.

Levevis

Myotis myotis
En tett ynglekoloni av stormusøre på et kirkeloft
Myotis myotis

Glattsnuter lever i nesten alle typer habitater, også i ørken. Nesten alle spiser utelukkende insekter, men fangstmetoden varierer. De fleste jakter flygende insekter i lufta, noen plukker dem fra vegetasjonen, mens andre bruker "fluesnapper-metoden" (de henger og venter på at et insekt skal fly forbi og kaster seg ut etter det). Insektet kan fanges med munnen, men også med vingene eller halehuden. Noen få arter fanger insekter og små fisker fra vann, de har lange føtter med skarpe klør som de håver byttet opp med. Minst én art, Myotis vivesi, er mer fiskespisende med veldig lange tær og klør. Nyctalus lasiopterus kan oppsiktsvekkende forfølge og fange fugler i flukt. Fordi glattsnuter spiser store mengder skadeinsekter, er de til nytte for oss mennesker.

Glattsnuter bruker frekvens-modulerte rop for ekkolokalisering, disse sendes ut gjennom munnen hos nesten alle arter. Hos mange arter varierer ropene mye, slik at de kan nærme seg en konstant frekvens.

Mange arter i tempererte områder går i dvale om vinteren. Noen kan foreta lange trekk til gunstige overvintringslokaliteter. Noen grotter og gruver kan om vinteren samle store antall flaggermus av mange arter. De ulike artene oppholder seg gjerne i forskjellige deler av grotten, etter deres foretrukne temperatur og fuktighet. Generelt holder de til på steder med temperaturer over null grader Celsius, men flere arter kan tåle noen kuldegrader i kortere perioder.

Om sommeren bruker de alle typer skjulesteder om dagen, både trehull, under bark på trær, i blomster, inni bambusstengler, fuglereir, grotter, gruveganger, bygninger etc. Noen holder til alene, andre i små grupper, mens atter andre arter kan danne større eller mindre kolonier. Ynglekolonier kan variere svært mye i størrelse, både innen og mellom arter. De bruker gjerne samme steder år etter år. Hos de fleste arter føder hunnen kun én unge, men enkelte får to og noen få opptil fire unger. Drektighetstida er for de fleste mellom 40 og 70 dager, hos enkelte arter mer enn 100 dager.

Hele 49 arter er trua av utryddelse (IUCN): 7 CR, 16 EN, 26 VU. Én art er utdødd.

I Norge

I vårt land er 12 arter flaggermus registrert, alle i familien glattsnuter. Av disse er åtte arter vanlige eller noenlunde vanlige i Sør-Norge, mens de andre er sjeldne. I Nord-Norge finnes kun nordflaggermus. De vanligste artene er under merket med *.

Musøreslekta (Myotis): vannflaggermus*, skjeggflaggermus*, skogflaggermus*, børsteflaggermus.

Dvergflaggermuslekta (Pipistrellus): dvergflaggermus*, tusseflaggermus, trollflaggermus.

Egne slekter: skimmelflaggermus*, storflaggermus*, nordflaggermus*, brunlangøre*, bredøre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Altringham, J.D. 2011. Bats, from evolution to conservation (second edition). Oxford University Press, Oxford.
  • Nowak, R.M & Paradiso, J.L. 1983. Walker's mammals of the world. Volume I (4th edition). The John Hopkins University Press, Baltimore.
  • Schober, W. & Grimmberger, E. 1997. The bats of Europe & North America. T.F.H. Publications Inc., Neptune City.

Faktaboks

glattsnuter
Vespertilionidae
GBIF-ID
9368

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg