Glasskunstnere i arbeid. Tråder med farget glass legges på.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Glasskunst er en sammenfattende betegnelse for ulike måter å kunstnerisk fremstille glass på. Glass ble første gang laget for rundt 4500 år siden.

Produksjonsmåter

Glass kan utnyttes kunstnerisk på tre hovedmåter:

  1. ved kjemisk forarbeid, der glassmassen under blandingen raffineres så glasset blir klart som bergkrystall, eller tilsettes forskjellige metalloksider, som gir farger eller teksturvirkninger som opalglans, marmorering og lignende
  2. ved ovnsarbeid, der glassmakeren under arbeidet med den glødende, seigtflytende massen kan lage plastiske dekorasjoner i flaten, enten ved blåsing i mønstret form eller ved frihåndsarbeid, eller han kan legge «glass på glass» i form av tråder, lenker, klatter og lignende
  3. ved verkstedsarbeid, der det avkjølte harde glasset kan prydes med gravyr, slipning, emalje- eller gullmaling i dekoratørverkstedet

Historikk

Glasskunst (Historikk) (Portlandsvasen)

Portlandsvasen fra 100-tallet evt., fremstilt i overfangsteknikk. Blått glass er gitt et overtrekk av hvitt glass, deretter er det hvite overtrekk slipt bort i visse partier slik at det kommer frem en dekorasjon, en kaméaktig effekt med figurer og mønstre i hvitt på blå bunn. Høyde cirka 25 cm. British Museum i London. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.
Glasskunst (Historikk) (fat fra Syria)

Fat fra Syria fra 100–200-tallet evt., utført i zwischengoldglas, hvor gullblad er lagt inn mellom et dobbelt lag av glass. British Museum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.
glasskunst (Historikk) (Lykurgvasen)

Lykurgvasen i rød-grønt skimrende glass i diatret-teknikk. Figurer og ornamenter er lagt utenpå vasens form ved underskjæring og forankret til denne bare ved noen få, små broer på baksiden av figurene. Gullmonteringen er påført senere. Romersk, 300-tallet evt. Høyde 16 cm. British Museum.

Av /KF-arkiv ※.
Glasskunst (Historikk) (rüsselbecher)

Den merkeligste av folkevandringstidens glassformer kalles rüsselbecher. Dette drikkebegeret har lange, påhengte «snabler» nedover korpus. 600-tallet evt. Durham i Nord-England. British Museum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.
Glasskunst (Historikk) (prydvase fra Milano)

Prydvase fra Milano med inngravert mønster. Hanker og dekor i gull og edelstener, på lokket sees en neptunfigur i gull, 1579. Schatzkammer der Residenz i München. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.
Glasskunst (Historikk) (veneziansk bordklokke)

Veneziansk bordklokke fra cirka 1600 med innlagte spiraltråder. Kunstsammlungen der Veste Coburg. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Helt inntil moderne tid har den viktigste utviklingen av glasskunst skjedd i Midtøsten og i Europa.

Mesopotamisk, egyptisk og romersk glass

Det første glasset antas å ha blitt laget som glassperler i Mesopotamia rundt 2500 fvt. I Egypt fra omkring 1500 fvt. og i hellenistisk tid ble glass farget inn i dype, tette kulører eller fargekombinasjoner (mosaikk, millefiori) og behandlet som stein, lagt inn i smykker eller svarvet til kar fra massive blokker. Små kar ble også laget ved oppkveiling av tråd. Oppfinnelsen av glassblåsing i det indre av Middelhavet i tiden omkring Kristi fødsel utløste en strøm av teknisk og artistisk fantasi, og glassmakerne innen Romerriket kjente i løpet av de første århundrene evt. alle de teknikkene vi kjenner, bortsett fra de rent maskinelle. Glasskunstens største og mest kunstferdige mesterverker som Portlandvasen (1. århundre evt.) og Lycurgus-begeret (300-tallet, begge i British Museum) er laget i Romerriket.

Utvikling av glasskunsten i Europa og Midtøsten

Ved Romerrikets sammenbrudd overlevde glasskunsten i Nord-Europa i grove kar i grønnlig uraffinert glass med enkle, pålagte dekorasjoner, mens den i Midtøsten under islams fremmarsj og storhetstid fant uttrykk i glass i elegante former, med utsøkt verkstedarbeid og koloristisk prakt. Araberne lærte venetianerne å lage luksusglass, og fra cirka 1450 av utviklet disse i glasshyttene på laguneøya Murano sine egne, originale teknikker som krystallklart og melkehvitt glass, filigranglass, iset og marmorert glass. Det ble formet i rolige renessanse-fasonger eller manipulert til kaprisiøse detaljer med uovertruffen ferdighet. På 1600-tallet satte en smaksmessig dekadanse inn, for på 1800-tallet å bli gjenopplivet av de gamle teknikkene i nye smaksformer.

Nord- og sentraleuropeisk glass

I Nord-Europa var imidlertid en helt ny stil i glasskunsten blitt utviklet: krystallklart glass av massiv konsistens med slepet og gravert prydverk. Rundt 1615 oppfant Caspar Lehmann i Praha gravørmaskinen med trinse, og snart utviklet bøhmerne et tykt, vannklart glass, hvor den nye teknikken kombinert med fasettsliping kunne praktiseres i kraftig relieff, enten intaglio (med relieffet skåret ned i glasset) eller i Hochschnitt (der mønsteret står i høyt relieff mot en nedsenket bakgrunn). I England brukte George Ravenscroft kullfyrte ovner da han i 1670-årene oppfant blykrystallet, som ble tidens vakreste glass, beundret og etterlignet overalt. Britene bearbeidet det i venetiansk-inspirert ovnsarbeid, med rik overflatedekor og med innlagte spiraler i vinglassenes stett. Fra rundt 1760 utviklet de stadig rikere mønstre i fasettsliping, som fikk blykrystallet riktig til å gnistre.

Glass i Asia

Til Kina, Japan og India kom glasskunsten fra Europa, og i disse landene ble kunsten dyrket bare sporadisk. Kineserne har gjerne behandlet glass på samme måte som jade, ikke blåst det i fasong, men svarvet og slepet og polert. Deres snusflasker fra 1600- og 1700-tallet er i miniatyrformat, men viser en overraskende bredde i teknikk, med anvendelse av overfang, emaljemaling og annet. Japanerne lager kunstglass i moderne internasjonal stil, men med et eget raffinement. Den viktigste eksponenten er M. Fujita. I Sør-Amerika og ellers i verden har glass vært ukjent inntil moderne glassfabrikker er blitt satt opp i europeisk regi.

1800-tallet

Nå gjorde maskinene sin entré i glassverkene. Pressemaskinen ble oppfunnet i USA tidlig på 1800-tallet. Pressglass fremstilles i sin enkleste form omtrent som vafler: I ett håndgrep med det dobbelte jernet presses det glødende glasset i fasong og får samtidig sin flatedekor. Disse billige, men dekorative prydglassene fikk stor utbredelse. Også sliping kunne gjøres maskinelt. Skjærene ble dypere og lengre enn før, og skjærslepent, høypolert krystall holdt seg lenge på mote. Tradisjonelle prydmetoder ble likevel fortsatt benyttet. Fra rundt 1840 fremstilte firmaet Lobmeyr i Wien krystall av høyeste kvalitet med graverte motiver i nyklassisk stil.

Farget glass rundt århundreskiftet 1900

Samtidig kom en reaksjon mot klart glass. Bøhmerne, og senere franskmennene, tok opp gammel venetiansk tradisjon og begynte å lage fargeglass. Denne utviklingen kulminerte i 1880–1890-årene i Émile Gallés kunstglass, fritt formet, rikt og nyansert i fargene og prydet med naturmotiver i jugendstil. Hans fabrikk lå i Nancy. Inspirert av Gallé begynte Louis C. Tiffany i 1890-årene å lage ovnsarbeidet fargeglass i sin fabrikk i New York, ofte med metallisk skimmer i overflaten. Gallé var også utgangspunktet for svenske Orrefors sitt overfangsglass.

1900-tallet

Med funksjonalismen sanerte venetianerne sin tradisjonsbundne glasskunst, men uten å tape fargeprakten. Paolo Venini (1896–1959) ledet fornyelsen. I Frankrike arbeidet Maurice Marinot i mellomkrigstiden med tykt krystallglass, og René Lalique skapte sin egen stil i støpt, mattetset glass med relieffdekor i monden modernistisk stil. Fra Tsjekkia og Slovakia kan nevnes fine moderne glasskunstnere som Vera Liskova og ekteparet Libensky hvis arbeider ofte er i monumentalformat. Moderne teknisk utvikling har muliggjort bruken av glass til svære fontener og friskulpturer, som Edvin Öhrströms fontene ved Sergels Torg i Stockholm. Også Nederland og Finland har i etterkrigstiden ytt interessante bidrag til glasskunsten.

Studioglassbevegelsen i USA og Europa

I Toledo i Ohio utviklet Harvey Littleton og Dominick Labino i 1962 en liten smelteovn som kan betjenes av bare en person. Denne oppfinnelsen har gjort det mulig for glasskunstnere å arbeide utenfor fabrikkenes ramme. En rekke fantasifulle kunstnere har stått frem, blant andre Erwin Eisch i Tyskland, Sam Herman i USA, Storbritannia og Australia og Ann Wolff i Sverige.

Utviklingen i Norge

Her i landet ble det laget dekorativt glass fra 1740-årene av. Først på Nøstetangen ved Hokksund, så Hurdals Verk (1779–1808), etterpå ved Gjøvik Verk (1809–1843) og fra 1852 på Hadeland Glassverk. Storhetstiden var omkring 1755–1770, da en engelsk krystallblåser, James Keith, og en schlesisk gravør og glasskunstner, Heinrich Gottlieb Köhler, arbeidet sammen på Nøstetangen. Hovedverket er de tre lysekronene i Kongsberg kirke (1759–1766) og en lang serie praktpokaler med kronelokk og graverte bilder.

Glasskunst på Hadeland Glassverk

I nyere tid har mange fremragende kunstnere og designere arbeidet på Hadeland. På 1800-tallet laget bøhmeren Robert Gube malt dekor og utsøkt gravyr. Sverre Pettersen og Ståle Kyllingstad tegnet i mellomkrigstiden glass for Hadeland. Blant andre kunstnere kan nevnes Willy Johansson, Arne-Jon Jutrem, Hermann Bongard, Severin Brørby, Gerd Slang, Gro Bergslien og Edla Freij.

Norske glasskunstnere

Benny Motzfeldt begynte sin karriere på Hadeland og arbeidet senere som designer på Randsfjord Glassverk, før hun i 1970 ble kunstnerisk leder for den lille glasshytta til PLUS i Fredrikstad. Den drives i dag av Abel Sawe.

Fra 1970-tallet har mange norske glasskunstnere gjort seg sterkt bemerket, flere av dem med egne glasshytter: Ulla-Mari Brantenberg, Karen Klim, Kari Ulleberg, Maud Forsblad, Oluf Føimum og Cathrine Maske. Kari Håkonsen og Vidar Koksvik etablerte i 2002 verkstedet Klart Glass på Tjura i Grue i Hedmark.

Viktige norske produsenter av flasker og vindusglass

  • Aas i Sandsvær (1748–1764)
  • Hurdal (1755–1895)
  • Biri (1761–1880)
  • Hadeland Glassverk (1765–1852)
  • Schimmelmanns Verk i Svelvik (1779–1832)
  • Jevne i Faaberg (1792–1835)
  • Aasnes i Namdalen (1813–1880)
  • Høvik Verk (1855–1933)
  • Drammens Glassverk (1873–1977)
  • Moss Glasværk (1898–1999)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andersen, Rolf Simeon & Astrid Olsen (2002). Moderne antikviteter, b. 2: Norsk glass, kunstnere og signaturer 1900-1970, Lunde Forlag
  • Berg, Jens W. (1996). Hadelandsglass 1900-1950, C. Huitfeldt Forlag
  • Berg, Jens W. (1999). Vinglass fra Hadeland, C. Huitfeldt Forlag
  • Brunius, Jan m.fl. (1991). Svenskt glas, Wahlström & Widstrand
  • Christiansen, G.E. (1939). De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin, Aschehoug & Co.
  • Gaustad, Randi (1998). Skål for Norge! : Nøstetangens spennende billedverden, Aschehoug & Co.
  • Klein, Dan & W. Lloyd, red. (2000). The history of glass, Tiger Books International
  • Korshavn, Jan Håvar (1994). Norske empireglass : Gjøvigs Glasværk 1807-1843, Gjøvik historielag
  • Lie, Inger Marie (1977). Hadelandsglass 1850-1900, C. Huitfeldt Forlag
  • Lindeman, Thv. (1928). Norske glasværker : et bidrag til disses historie, I kommisjon hos F. Bruns bokhandel
  • Polak, Ada (1953). Gammelt norsk glass, Gyldendal
  • Polak, Ada (1958). Glassboken, Aschehoug & Co.
  • Polak, Ada (1974). Gamle vinglass, C. Huitfeldt Forlag
  • Polak, Ada (1992). Gamle glass fra Hurdal og Gjøvik, C. Huitfeldt Forlag

Kommentarer (2)

skrev Erling Flem

Til fagansvarleg for Glasskunst i SNLGerd Slang er rette namnet, ikkje Stang . E. Freij er kvinne, namnet er Edla Freij.Benny Motzfeldt arbeidde òg ei tid på Randsfjord Glassverk på JevnakerVennleg helsing Erling Flem

skrev Georg Kjøll

Hei Erling. Takk for innspill og for at du påpeker disse feilene. Har rettet opp Slangs navn, og lagt til Freijs fornavn og opplysningen om Motzfeldt. Hennes engasjement på Randsfjord står omtalt i kunstnerens biografi hos oss, men har av en eller annen grunn ikke kommet med i denne oppføringen før nå. Med vennlig hilsen, Georg KjøllRedaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg