Glassfiber, tynne fibrer fremstilt fra smeltet glass. Glass er et stivt men samtidig svært elastisk materiale helt til det når sitt bristepunkt. Tynne fibrer trukket av glass er svært bøyelige, men også spenstige, slik at de retter seg ut igjen uten varig deformering så snart bøyekraften fjernes.

Det finnes mange typer glassfiber til høyst forskjellige formål, og produksjonsmetodene er ulike. I Norge fremstilles glassfiber til termisk, akustisk og elektrisk isolering. Innen tele- og datakommunikasjon benyttes en egen type glassfiber, se optisk fiber.

Ikke-kontinuerlige fibrer

Typer

I de første fiberproduktene var fibrene relativt grove, ca. 25 μm (1 μ = 10−6), men selv dette er bare 1/10 av et hårs tykkelse. Denne fibertype kalles glassvatt og ble laget av flaskeskår og annet glasskår som ble renset og smeltet og deretter ved en smelteprosess overført til fiber. Glassvatt er blitt avløst av glassull, som er en nyere form for glassfiber. Glassullfibrene har gjennomsnittsdiameter på bare 5 μm, og er altså vesentlig tynnere enn glassvattfibrene.

Fremstilling

Glassull fremstilles ved at man blander hovedbestanddelene i glass: sand, kalk og soda, med en del andre råstoffer, som gir glasset de særegenskaper det bør ha som glassfiber til termisk og akustisk isolering. Etter smelting av råstoffene slynges det flytende glasset ut etter en metode som gir meget tynne, men lange, sterke fibrer.

Egenskaper, anvendelse

Glassull kan brukes som løsull, men ved tilsetning av fenollim fås produkter med varierende egenskaper, alt etter fiber- og limmengde. Såkalt elastisk matte er spenstig, myk og bøyelig, og leveres i ruller, elastisk plate kan ha omtrent samme mykhetsgrad, men kan også lages hard og fast, så den tåler store belastninger. Glassfiber er som uorganisk materiale også ubrennbar og sikker mot råte og korrosjon.

Glassullmatter brukes til termisk isolering både fordi glass er en dårlig varmeleder, og fordi mattene inneholder et stort volum luft, som er en god varmeisolator. Glassfiberisolasjon gir verdier for termisk konduktivitet helt ned til 0,04 W/(m °C) (se varmeisolasjon). Den termiske konduktivitet er temperaturavhengig og øker med stigende temperatur. Det er derfor bestemt at verdien alltid skal angis ved + 10 °C.

Anvendelsen av glassfiber til lydisolering og forbedring av akustikk henger sammen med at energien i lydbølgene fanges opp av de enkelte fibrene i matten og avdempes helt eller delvis.

Kontinuerlige fibrer

Fremstilling

Kontinuerlig glassfiber fremstilles vesentlig av såkalt «E»-glass, dvs. glass med et Na2O-innhold under 1 %, mens en mindre del fremstilles av vanlige bruksglassblandinger med et Na2O-innhold på 10–15 %, også kalt «A»-glass.

Ved hjelp av en hurtigroterende viklemaskin trekkes flytende glass gjennom en finhullet platinadyse til kontinuerlige fibrer. Disse fibrene er vanligvis 5–13 μm avhengig av temperaturen på det flytende glasset, dysehullenes finhet og hastigheten på viklemaskinen. Ved en annen metode bringes flytende glass ut gjennom dysehull ved hjelp av en kraftig luft- eller dampstrøm. Produktet kalles glasstapelfiber og har diametre på 3–7 μm.

Anvendelse

Fibrer med diametre 5–9 μm blir vanligvis spunnet til glassgarn som har anvendelse som elektrisk isolasjon, f.eks. ved omvikling av kobbertråd, eller det kan veves til glassvev som med forskjellige appreturer og belegg brukes til elektrisk isolasjon, brukstekstiler og til armering av plast (polyester, epoksy, fenol osv.).

Fibrer med grovere diametre, 10–13 μm, blir vesentlig brukt til armering av polyesterplast som parallell-lagete fibrer (roving), oppkuttet roving formet til matter med hjelp av bindemiddel, eller som vevd roving.

Glasstapelfibrer med en diameter på 3–7 μm og lengde 5–80 cm brukes i form av tynn duk ved fremstilling av takpapp og som armering av asfalt, eller de kan spinnes og veves til glasstapelvev som kan ha både teknisk og dekorativ anvendelse. Glasstapelfibrer fremstilles ikke i Norge.

Som tekstilfibrer brukes glassfibrene både i filamentform og oppkuttet, hvis de er tilstrekkelig fine til å kunne spinnes til garn og veves. De er sol- og værbestandige, ikke brennbare, men lite motstandsdyktige mot slitasje, og de brytes lett. Så selv om fiberoverflaten er lett å rengjøre, må tekstiler av glassfiber vaskes forsiktig. Brukes hovedsakelig til gardiner og vegg- og takbekledning.

Egenskaper

Glassfiber med densitet på ca. 2,55 g/cm3 har utmerkede fasthetsegenskaper. Elastisitetsmodulen ligger på ca. 70 kN/mm2 og bruddforlengelsen 3,5 %. Fibrene strekker seg elastisk etter Hookes lov helt til bruddgrensen. Strekkstyrken er 1–4 kN/mm2, og det er vesentlig denne som nyttiggjøres ved armering av plast etter et prinsipp analogt med armert betong. Av armert plast fremstilles båter, tanker, karosserier m.m. Se glassfiberarmert plast.

Helseeffekter

Ved produksjon og bruk kan glassfiber spaltes i små deler som lett kan pustes inn. Den akutte virkningen ved påvirkning av glassfiber er irritasjon av hud og slimhinner i de øvre luftveiene. Det har vært mistenkt at glassfiber kunne øke risikoen for kreft, men dette har ikke blitt dokumentert.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg