læren om is, egentlig læren om alle former for is i naturen, men mest brukt i betydningen læren om isbreer (breforskning).
Breforskning omfatter studier av hvordan isbreene har utformet landskapet, isens erosjon og avleiring (geomorfologisk glasiologi); isens mekaniske egenskaper, indre prosesser, bevegelser og temperatur, samt breenes betydning i det hydrologiske kretsløp, hva breene kan si oss om tidligere tiders klimavariasjoner og hvordan breene reagerer på dagens klimaendringer.
De største glasiologiprosjektene går i dag på tolkning av borkjerner gjennom de store iskappene på Grønland og i Antarktis.
Fra Alpene finnes det litteratur som beskriver breenes variasjoner og tapping av bredemte sjøer fra begynnelsen av 1600-tallet. Fra Norge finner vi de eldste beskrivelser av isbreer i Jostedalen på midten av 1700-tallet, da flere brearmer rykket frem under den «lille istid» og la dyrket mark og flere hus under isen. Systematiske målinger av brefrontenes variasjoner begynte på noen utvalgte breer i Norge på slutten av forrige århundre.