Glacéskinn er ferdig glacégarvet skinn. Det brukes med narvsiden ut. Før glacégarvingen foregår et viktig forarbeid, der skinnet blir konservert i en blanding av alun, salt, hvetemel og eggeplomme. Glacéskinn utmerker seg ved stor mykhet og strekkbarhet og brukes hovedsakelig til de fineste hanskesortene. Naturfargen er hvit, men glacéskinn kan farges i alle nyanser. Før fargingen sorteres skinnene – de tettnarvete til nappa, og skinn med skadd, løs og rynket narv til ruskinn. Råmaterialet til glacéskinn er gjerne skinn av små lam og geitekje (sjevrå). Glacéskinn gjøres nå vaskbart ved at man tilsetter garvemidlene kromsalter eller formalin.
glacéskinn
Historikk
Garvemetoden av glacéskinn med mel og eggeplommer er bare et par hundre år gammel, men alungarvingen eller hvitgarving (på fransk mégisserie, på tysk Weissgerberei) har røtter langt tilbake i tiden og skal ha oppstått på steder med lett tilgang på alun. Metoden skal ha kommet til Spania med maurerne, men de gamle egyptere har kjent metoden i flere tusen år, for eksempel fant man i 1923 ved utgravning av Tutankhamons grav ved Luxor i Egypt en godt bevart 3000 år gammel hanske hvor man kunne påvise alun i skinnet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.