gåsejakt

Bestanden av en del gåsearter, som grågås, kortnebbgås og kanadagås, er god. Jakt på disse artene er tillatt over hele landet. Bestandene av kanadagås sentralt på Østlandet begynte å øke kraftig på begynnelsen av 1980-tallet, og arten etablerte seg i stadig nye områder. Senere har bestandene av både hvitkinngås og grågås vokst markant.

Også stripegås er jaktbar, da dette er en innført art som det ikke er ønskelig skal etablere seg fast i landet. Dette er en lærdom man har trukket av erfaringene med kanadagås, som er blitt en skadegjører og som påvirker den øvrige faunaen negativt.

En del gåsearter er fredet, og må ikke forveksles med de jaktbare gåseartene. Dette gjelder hvitkinngås, dverggås, tundragås, sædgås og ringgås.

Gåsejakten drives vesentlig som posteringsjakt, hvor jegerne venter i skjul på gjess som trekker fra overnattingssteder til beiteområder og omvendt.

Gjess har god hukommelse, og blir raskt sky når jakta begynner. Det er eksempler på at gås har skydd landings- og beiteplasser under trekket året etter at de har vært utsatt for jakt. De kan også forsøke å forandre tidspunktet for trekk for å unngå jegere. De beste tidspunktene for jakt er dermed dagene like etter jaktstart. Det ser ut til at «friområder» hvor det ikke jaktes har en god virkning på den lokale gåsebestanden. Disse områdene kan ligge i kort avstand fra jaktområdene, slik at det blir mulig for gjessene å roe seg ned i kort avstand fra jaktområdene. Slike arealer bør ikke være aller beste beiteområdene. Fra jegersynspunkt bør derimot de beste være tilgjengelige for jakt, slik at gjessene fristes til å trekke dit fra friområdene.

Kamuflasjehytter eller kamuflasjetelt dekket av kvist og greiner er nødvendige for at ikke silhuetten av jegeren skal synes. En skyttergrav vil være formålstjenlig i åpnere områder. Svært framtredende skjul bør settes opp i god tid før jakta slik at gjessene venner seg til det nye elementet i omgivelsene.

Det varierer hvor gåsa oppholder seg gjennom sesongen, men gode plasser er uforstyrrede beitemarker (korn/gras) i åpent lende hvor de kan oppdage farer. Områdene trenger ikke å ligge i nærheten av vann. Gjessene er ferdige med oppfostring av unger og myting fra om lag slutten av juli. Fra da av oppsøker fuglene gode beiteplasser med korn og gras. Gjess liker å ha god oversikt over mulige farer og velger derfor åpne områder. En god forberedelse til jakta er derfor å finne gode habitater. Her skal det foruten godt beite også være relativt uforstyrret. Et godt tidspunkt for å finne slike steder er grålysningen.

Aktuelle jaktvåpen for gåsejakt er rifle og hagle. Langholdsskyting med rifle kan være aktuelt der bakgrunnen er sikker og det er vanskelig å sette opp skjul innen haglehold der gjessene lander/beiter. Med hagle bør ikke skuddholdet være lengre enn 25 meter. Dersom man smygjakter, vil både rifle og hagle være aktuelt. Det blir en vurdering hvor nær man regner å komme innpå fuglene usett.

Minimumskaliber for rifle er kaliber 22 magnum eller .222 Remington. .22 LR er ikke tillatt.

Som ved all annen jakt med rifle gjelder det å sørge for at bakgrunnen er sikker og kan fange opp skuddet. Det er alltid viktig, men ikke minst med jakt som foregår nær bebygde områder.

Jakten foregår i tidsrommet 10. august til 23. desember, men jakttidene varierer avhengig av art og landsdel.

Spesielle jakttider:

• Grågås: Finnmark fylke: fra 21. august; Troms og nordlige deler av Nordland: fra 15. august. Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en godkjent lokal forvaltningsplan. Jakten må da foregå i tidsrommet 24.00–10.00 eller 16.00–22.00.
• Kanadagås: Troms, Finnmark og nordlige deler av Nordland: fra 21. august. Fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid og i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid.
• Kortnebbgås: Troms og nordlige deler av Nordland: fra 21. august. Statsforvalteren i Trøndelag kan innkorte jakttida for kortnebbgås i Trøndelag fylke mellom 15.10 og 23.12, når bestandsforholdene krever det.
• Stripegås: Fylkeskommunen kan åpne for jakt på stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid og i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid.

For den frie jakten på hav og fjord på strekningen fra svenskegrensen til og med tidligere Vest-Agder fylke er jaktstart 10. september.

• jakt
• andejakt
• småvilt

• Miljødirektoratet: Jakttider for andejakt (med lenke til sider for underarter)