Klassisk resirkulering
Resirkulering består av flere produktstadier, og materialene kan benyttes til ulike formål før de har gjennomgått en full resirkulering.
Av / Publisert første gang i boka «Kan det fikses? Hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn» av Marte Ulltveit-Moe..
Lisens: CC BY SA 4.0
Gjenvinning av glass- og metallemballasje
.
Lisens: fri

Gjenvinning, å bruke stoffer fra avfall og restprodukter på nytt. Begrepet brukes som fellesbetegnelse for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse (energigjenvinning).

Materialgjenvinning

Å materialgjenvinne betyr å gjenvinne ressursene i avfallet til nye produkter, materialer eller stoffer. Det inkluderer omdanning av nedbrytbart avfall til biogjødsel, biorest eller kompost, men ikke energigjenvinning, eller produksjon av drivstoff eller materialer som brukes til gjenfyllingsformål.

Eksempel på materialgjenvinning er kan være når en cornflakeseske bli til en ny cornflakeseske, et jogurtbeger blir til en kleshenger, eller når matavfall blir til kompost eller biogjødsel. For at produksjon av biogass som drivstoff skal bli regnet som materialgjenvinning, må altså bioresten benyttes som kompost eller biogjødsel.

I EUs reviderte avfallsrammedirektiv er medlemslandene forpliktet til å materialgjenvinne 50 % av avfallet fra husholdninger, kommunale instistusjoner og tjenesteytende sektor innen 2020, økende til 55 % innen 2025, 60 % innen 2030 og 65 % innen 2035. Norge vil være forpliktet av dette direktivet.

Energiutnyttelse

Treavfall
Treavfall utgjør så mye som 30-40 prosent av avfallet som leveres til gjenvinningsstasjonene.

Når avfallet blir brent og varmen utnyttet til å skape varmt vann og strøm, snakker vi om forbrenning med energiutnyttelse. Dette kan også defineres som energigjenvinning.

Miljøvernmyndighetene har fått i stand avtaler med næringslivet om gjenvinning. I avtalene forplikter næringslivet seg til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall. Det er returselskapene som har ansvaret for innsamlingen. De fleste av disse selskapene er non-profit. Dette løses gjennom at bedrifter som bruker emballasjen eller produserer varen betaler et vederlag for å være med i ordningen. Disse pengene blir brukt til å øke graden av innsamlingen og påse at de målene myndighetene har satt blir etterfulgt.

Gjenvinning i forurensningsloven

Bestemmelser rundt gjenvinning er regulert i forurensningslovens kapittel 5: Om avfall.

Loven definer gjenvinning som «ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Svein Askheim

Det finnes i dag flere løsninger for gjenvinning http://www.kretslopfollo.no/no/kretslop_follo/om_metoden/Om+metoden.9UFRjOXl.ips

skrev LOOP - Stiftelsen for Kildesortering og Gjenvinning

Hei Svein!Du har helt rett i at det stadig utvikles nye metoder for både kildesortering og gjenvinning. Vi tar med oss innspillet ditt når vi skal oppdatere artikkelen om kildesortering, men har samtidig benyttet anledningen til å oppdatere denne artikkelen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg