ny behandling av en sak som er rettskraftig avgjort. Som regel kan en dom bare forandres eller omgjøres ved at den innen en bestemt frist (2 uker i straffesaker og 2 måneder i sivile saker) blir brakt inn for en høyere rett ved anke. En sak som er avgjort ved en endelig dom, kan likevel i visse tilfeller bli gjenstand for ny behandling. Reglene er ulike for sivile saker og straffesaker.
Sivile saker. Reglene om gjenopptakelse i sivile saker sto tidligere i tvistemålsloven av 13. aug. 1915 §§ 405–415. Med tvisteloven av 17. juni 2005 ble terminologien endret, slik at betegnelsen gjenåpning brukes i stedet for gjenopptakelse.
Straffesaker. Reglene for straffesaker står i straffeprosessloven av 22. mai 1981 kap. 27. Gjenopptakelsesgrunnene er i utgangspunktet de samme som for sivile saker, se foran. Reglene er forskjellige etter som det gjelder gjenopptakelse til gunst eller til skade for tiltalte. Vilkårene for gjenopptakelse til skade for tiltalte etter begjæring fra påtalemyndigheten, er strengere enn når tiltalte selv setter frem begjæringen. En straffesak vil også kunne gjenopptas til gunst for siktede dersom særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny.
Etter en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2004 skal begjæring om gjenopptakelse av en straffesak settes frem for kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, se gjenopptakelseskommisjonen. Kommisjonene skal av eget tiltak sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før den avgjør om begjæringen skal tas til følge. Kommisjonen kan innkalle siktede og vitner til avhør. Beslutter kommisjonen at en sak skal gjenopptas, skal saken henvises til ny fullstendig behandling ved en domstol som er sideordnet den rett som har avsagt den angrepne dommen. Reglene om adgang til gjenopptakelse har vært kritisert for å være for restriktive når det gjelder domfeltes adgang til ny prøving av saken. I de senere år har det imidlertid skjedd en viss liberalisering av praksis, bl.a. på bakgrunn av en lovendring i 1993. En kjent sak er Liland-saken.
Se også frifinnelse.