Ginseng er en flerårig urt i slekten Panax i bergflettefamilien, og har vært brukt i Kina som helsebringende middel i flere tusen år. Navnet brukes også som samlebetegnelse for flere arter i slektene Panax og Eleutherococcus.
Arten ginseng blir 60–70 cm høy og har femkoblede blad og små grønnhvite blomster i en skjerm. Roten er gaffelformet og har en viss likhet med menneskets ben. Ginseng stammer fra skyggefulle skoger i det østlige Russland, Korea og Mandsjuria, men dyrkes nå over store deler av Asia.
I Kina har ginseng vært brukt i flere tusen år som helsebringende urt. Roten blir ansett for å gi et langt liv, økt utholdenhet og være potensforsterkende, men dette er ikke vitenskapelig dokumentert. Bivirkninger som forhøyet blodtrykk, utslett, diaré og østrogenlignende effekter har blitt rapportert. Ginseng brukes også i kosmetikk, øl, kaffe, babymat og sukkertøy.
De aktive bestanddelene i ginsengroten er triterpenglykosider, panaxosider og panaquiliner av en type som kalles ginsenosider. For å dekke behovet brukes også røtter av mindre ansette arter som Panax quinquefolius fra Nord-Amerika og den asiatiske Panax notoginseng. Arten Eleutherococcus senticosus fra Nordøst-Asia, gir sibirsk ginseng eller russisk rot. Den har samme effekt som ginsengplanten.
Verdien av ginseng i verdenshandelen ble i 2013 antatt å være over 20 milliarder kroner per år. Størsteparten av den kommersielle ginsengen er dyrket. En mindre, og avtagende andel stammer fra naturlige bestander. En undersøkelse fra 2018 viste at ut av 507 ginseng-produkter var omkring en firedel forfalsket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.