Gibberelliner, en gruppe plantehormoner som blant annet stimulerer strekningsveksten hos stengler.
I Japan hadde man lenge kjent til en sykdom hos risplanter, bakanae, «tåpelig plante», som ytrer seg ved at planten blir meget lang, spinkel og blek med sterkt nedsatt avling. I 1930-årene fant japanske forskere at sykdommen skyldes soppen Gibberella fujikuroi, som infiserer plantene og utskiller et sekret. Den aktive komponenten i sekretet ble isolert og fikk navnet gibberellin. Over 20 år senere viste det seg at gibberellin forekommer som et generelt plantehormon.
Etter hvert er det stadig oppdaget nye gibberelliner slik at man nå kjenner ca. 125 typer. De blir betegnet GA1, GA2 og videre i rekkefølge etter hvert som de blir oppdaget. Ikke alle gibberelliner er biologisk aktive, mange er for eksempel mellomprodukter under syntesen av de aktive formene.
Kjemisk er gibberellinene tetrasykliske diterpenoider med 20 eller 19 karbonatomer. Biosyntesen skjer fra mevalonsyre (med 6 karbonatomer) over en rekke fosforylerte mellomprodukter og senere ringdannelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.