Geotermisk anlegg ved Nesjavellir, Island
Det geotermiske anlegget på Nesjavellir, Island
Geotermisk anlegg ved Nesjavellir, Island
Lisens: CC BY SA 3.0
Geotermisk kraftverk

Prinsipp for geotermisk kraftverk 1. Varmtvannsreservoar 2. Varmtvann 3. Generator 4. Kraftlinje 5. Restvann til evt. fjernvarme 6. Gjenbruk av termisk energi 7. Retur av kaldt vann for ny oppvarming

Geotermisk kraftverk
Av .
Lisens: fri

Geotermisk energi er energi som finnes lagret i jordskorpen i form av varme. Totalt tilsvarer denne energien rundt 35 milliarder ganger verdens årlige energiforbruk. Den viktigste kilden til geotermisk energi er spalting av radioaktive mineraler i bergartene og lokal vulkansk aktivitet.

Faktaboks

Uttale
geotˈermisk energi
Også kjent som

jordvarme

Temperaturen i jordskorpen stiger nedover fra overflaten (bortsett fra i de øverste titalls metrene, hvor temperaturen varierer med årstidene). Den varmen som strømmer ut fra Jorden på denne måten er ikke stor, i gjennomsnitt 197 joule per kvadratcentimeter per år, det vil si nok til å smelte et islag på 0,5 centimeter. Stigningen i temperatur (den geotermiske gradient) varierer med de geologiske forholdene. Den er lavest i sedimentområder, og høyest i områder med vulkansk aktivitet, spesielt på plategrenser. Vanligvis stiger temperaturen 20–40 °C per kilometer nedover i grunnen. Som en følge av jordvarmen har både grunnvann og oljeforekomster på dybder over 3000 meter ofte en temperatur på over 100 °C.

Utvinning

Utvinning skjer ved at varmt vann pumpes ned i undergrunnen, der det varmes opp og tas opp til overflaten i et nærliggende borehull. Grunnvannets innhold av salter og gasser kan lett føre til korrosjon i ledninger og turbiner. Derfor utnyttes vanligvis varmen i en varmeveksler og pumper så det avkjølte vannet ned i det samme laget som man tok det fra, noen hundre eller tusen meter vekk fra borehullet. På den måten får man en kontinuerlig, selvfornyende varmekilde. De fleste steder hvor man utnytter geotermisk energi, har man vann ved cirka 100 °C som nyttes til oppvarming av boliger eller gartnerier.

Det er mange forsøk i gang med vann over 100 °C for å overføre energien til elektrisitet i turbiner. For å kunne utnytte geotermisk energi har det hittil vært nødvendig at bergartene som inneholder varmt vann, er porøse og permeable, på samme måte som petroleumsførende lag. Slik porøsitet kan om nødvendig lages ved kunstig oppsprekking i dypet.

Anvendelse

I mange land er det lenge utnyttet damp og varmt vann som strømmer ut på overflaten, samt forekomster i grunnen. Det meste av varmen brukes til oppvarming. I Frankrike blir i dag mer enn 200 000 leiligheter oppvarmet ved varmt vann som pumpes opp fra dyptliggende, porøse sedimentære bergarter, og på Island blir Reykjavík oppvarmet med varmt vann fra den uvanlig varme jordskorpen langs grensen mellom den Eurasiske og den Nordamerikanske platen. Vanndampen fra borehull tas også i bruk for produksjon av elektrisk strøm, særlig i vulkansk aktive områder i Italia, New Zealand, Japan, Island, Mexico og USA. Anleggene i disse områdene kan imidlertid ikke være særlig store, av hensyn til risikoen for jordskjelv og vulkanutbrudd.

Miljøforhold

Geotermisk energi er fornybar hvis man ikke pumper ut reservoaret for hardt. Utvinningen er ikke forurensende, idet det brukte vannet pumpes ned dit det kom fra, og geotermisk energi er derfor en av de mest attraktive alternative energiformene.

Økonomi og norske forhold

I områder der man har mange mislykte oljeboringer, er geotermisk energi også økonomisk konkurransedyktig med konvensjonelle energiformer.

I Norge er potensialet fra geotermisk energi opp mot 35 terawattimer (TWh) i året, som tilsvarer 25 prosent av det totale strømforbruket per 2021.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg