den dominerende retning i gresk kunst ca. 1000–700 f.Kr. Størsteparten av den bevarte produksjon består av vaser, og deres dekor har gitt perioden navn. De protogeometriske vaser (900-tallet) domineres av hel- og halvsirkler som alternerer med bredere og smalere horisontale bånd. Den fullt utviklede geometriske stil har et rikt repertoar av romber, trekanter, hakekors, meanderborder osv., som er dekorativt ordnet i friser. Også dyre- og menneskefigurer forekommer. Disse er malt i silhuett. Periodens skulptur består av små statuetter i bronse eller leire, sistnevnte ofte påsatt vaser som håndtak o.l., i en abstrahert stil som ligner den man finner i vasemaleriets figurer. Mot slutten av 700-tallet begynner den geometriske stil å degenerere og erstattes gradvis av den orientaliserende stil.
Bilde, se Dipylon.