Et nærmere 3200 år gammelt egyptisk kart som viser ulike steinsorter ved et steinbrudd i den egyptiske ørkenen.
Museo Egizio.
Lisens: CC BY 2.0
Illustrasjon fra Georgius Agricolas bok De re metallica fra 1536. «Årer» og «sømmer» er tegnet inn i fjellet og markert med bokstaver.
.
«Carte minéralogique où l’on quoit la nature et la situation des terreins qui traversent la France et l’Angleterre», tegnet av Jean-Etienne Guettard i 1746.
.
En revidert versjon fra 1817 av William Maclures originale kart fra 1809. Maclures geologiske kart skilte bare mellom fem ulike steinsorter.
.
William Smiths banebrytende geologiske kart fra 1815 – av mange regnet som det første virkelig moderne geologiske kartet.
.
Baltazar Keilhaus geologiske kart fra første bind av Gaea Norvegica, utgitt 1838. Det viser steinsorter fra Stavern i sør til Mjøsa i nord.
.

Geologiske kart er kart som viser et områdes geologiske oppbygning. De forskjellige bergartene eller strukturelle enhetene er avsatt med forskjellig farge eller skravering, og forkastninger og andre strukturer er avmerket med tegn. Geologiske kart over løsavsetninger kalles ofte jordartskart.

I Norge er det utgitt en rekke spesielle geologiske kart i målestokken 1:25 000 eller mindre og oversiktskart i målestokk 1:1 mill. De viktigste er standardkartene som utgis av Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Historie

Det eldste geologiske kartet vi vet om er egyptisk og ble tegnet en gang mellom 1156 til 1150 fvt., da Ramses IV var farao. Kartet ble laget i forbindelse med en ekspedisjon han sendte av gårde for å hente stein til nye kongestatuer. Tegneren het Amennakhte. Kartet viser to brede veier som går gjennom et rosarødt fjellområde i Hammamat, øst i den egyptiske ørkenen. De er tegnet horisontalt på en papyrus som er nesten tre meter lang. Skriften på kartet forteller hvor veiene fører. Den forklarer også hvorfor noen fjell er røde: «Fjellene der de utvinner gull: De er farget røde.» Kartet viser også et steinbrudd der de tok ut gråvakke, en hard sandstein med mørk farge. Steinarten ble mye brukt av egypterne til å lage statuer. Amennakhte markerte gråvakken med mørkebrunt og granitt med rosa, og tegnet prikker der det var alluvium, løs jord. Kartet dekker et område som er omtrent 15 kilometer langt.

Deretter tar det omtrent 2700 år før vi igjen finner geologiske kart. I 1536 ga tyskeren Georg Agricola ut boken De re metallica – «Om metaller» – om bergverksteknikker. I kapittel 3 skrev han om det han kalte årer og sømmer i steinene. På et kart over et fjell tegnet han inn disse og utstyrte dem med bokstavkoder for å vise forskjellen på det han mente var årer og sømmer.

I 1684 foreslo den engelske fysikeren Martin Lister at ulike jordtyper kunne avmerkes på et vanlig, topologisk kart, enten med ulike farger eller mønster. Og ettersom jordtypene hintet om hva slags grunnfjell de lå på, ville man også få et kart over steinene under bakken. Han tegnet imidlertid aldri et slikt kart.

Italieneren Luigi Ferdinando Marsili (1658–1730) tegnet at kart over gruver i det nordre Transilvania. I 1717 tegnet han et kart som viste forekomstene av gips og svovel rundt hjembyen Bologna. Det var det første kartet som ikke bare viste de synlige forekomstene, men også beregnet hvor det måtte finnes flere. Dette ble siden en vanlig praksis blant de som tegnet geologiske kart.

Franske Jean-Etienne Guettard (1715–1786) avsluttet denne praksisen etter å ha arbeidet med geologiske kart i elleve år for det franske gruvedepartementet. Han mente det var uvitenskapelig spekulasjon å tegne inn noe annet på kartet enn observerte fakta.

I 1774 tegnet franske Francois Pasumot et kart som viste oppdagelsene til geologen Nicolas Desmaret. Han hadde noen år tidligere forstått at noen karakteristisk utseende steiner av basalt måtte være resultatet av vulkansk aktivitet. Kartet viser utbredelsen av vulkanske steinarter i Mont-Dore i det sentrale Frankrike. Kartet får også frem Desmarets teorier om at utbruddene måtte ha skjedd over flere perioder.

Amerikaneren William Maclure gikk på kryss og tvers over det meste av USA fra 1807 til 1809. Det var fordi han ville tegne et geologisk kart over landet. Kartet spenner vidt, men er til dels primitivt i den forstand at han bare opererte med fem forskjellige steinarter, nemlig primitive steiner, overgangssteiner, sekundære steiner, salt og alluvium.

Den britiske mineralogen William Smith (1769–1839) sto bak det første moderne geologiske kartet. Da han arbeidet ved en gruve, la han merke til at steinlagene alltid fulgte et forutsigbart mønster. I 1799 tegnet han et geologisk kart over området rundt byen Bath. Siden reiste han mye rundt i England, Wales og det sørlige Skottland, og hele tiden undersøkte han og tok notater. I 1815 tegnet han kartet «A delineation of the strata of England and Wales with part of Scotland» og publiserte det i fire hundre eksemplarer. Hvert av dem ble håndkolorert med ulike farger for ulike steinsorter. Smiths skildringer av fossiler, og teorien hans om at dagens dyrearter hadde overtatt for eldre og utdødde dyrearter, skulle siden ble ett av Charles Darwins viktigste argumenter for evolusjonsteorien.

Norge

Den første naturvitenskapelige forelesningen som ble holdt ved Norges nyopprettede universitetet i 1811 handlet om «den geologiske Del af Naturvidenskaben med fortrinligt Hensyn paa Fædrelandet». Ti år senere ble Baltazar Mathias Keilhau (1797–1858) den første som avla mineraleksamen. I 1834 ble han professor i mineralogi, geognosi og bergkunnskap med forpliktelse til «at foretage videnskabelige Reiser i Fædrelandets mindre undersøgte Egne, saalænge dette maatte ansees nyttig og nødvendigt». Keilhau reiste til Jotunheimen, Svalbard, Bjørnøya og Finnmark, og i årene 1838–1850 publiserte han hovedverket Gaea Norvegica i tre deler med flere geologiske kart.

Theodor Kjerulf (1825–1888) var en av Keilhaus elever. I 1858 grunnla han Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han hadde en nyttepreget holdning til geologi som fag og verdien av gode kart. Kartene skulle vært et hjelpemiddel i forbindelse med malmleting, uttak av råstoffer til bygging av veier og hus, og til nydyrking. Sammen med vennen Tellef Dahl påtok Kjerulf seg å lage geologiske kart over hele Norge – i 1865 var de ferdige. «Geologisk kart over det söndenfjeldske Norge» fikk flere internasjonale priser, blant annet på den skandinaviske utstillingen i Stockholm i 1866 og verdensutstillingen i Paris i 1867.

Hans Henrik Reusch, bestyrer for NGU fra 1888 til 1921, fikk tidlig anerkjennelse for sine geologiske tegninger. Allerede da han var ung student, fant tegningene hans av jettegryter veien til engelske og tyske lærebøker. I 1914 forklarte han prinsippet bak geologiske kart:

«Hvad farverne betyr, kan man læse sig til paa hvert kart. Man bør lægge merke til, at der er farver som an vendes med en viss regelmæssighet; for grundfjeldet, det ældste fjeld som ligger under det forsteningsførende fjeld, anvender vi hertillands nu som hovedfarve en lys rød kulør. Over en stor del av landet […] ligger grundfjeldet i dagen.

For vort forsteningsførende lagede fjeld, de kambrisk siluriske formationer, ofte i korthet betegnet som ‘silur’, bruker vi gjerne grønt. Kalkstener inden det gjøres ofte blaa.

En kraftig rød farve har fra ældre tider været yndet for granitiske bergarter. Opsøker man Jotunfjeldene paa et geologisk kart, finder man der en dyp grøn farve utbredt; den viser forekomsten av gabbro og beslegtede bergarter. For morænegrus, sand og ler vælges gjerne ganske lyse, lette farver, lys gul og andre.»

I dag har Norges geologiske undersøkelse (NGU) ansvaret for den geologiske kartleggingen. Hovedoppgavene deres er å kartlegge hvilke minerale naturressurser vi har og hvor, hvor det er fare for skred og naturfarer, samt sørge for at de som bygger boliger og infrastruktur vet hva de bygger på. De produserer digitale kart og papirkart som er gratis og tilgjengelig for alle. NGU er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og har to hundre ansatte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg