små stratigrafiske enheter med noenlunde samme bergarter, slik at de kan skilles ut ved geologisk kartlegging. De er gjerne avsatt gjennom et forholdsvis kort tidsrom.
Geologiske formasjoner har oftest navn etter et sted der de er typisk utviklet (Tøyenformasjonen, Friggformasjonen) eller etter den dominerende bergartstype (f.eks. Moelvtillitten, Alunskiferformasjonen). Flere geologiske formasjoner samles i grupper, f.eks. Hedmarkgruppen. I petroleumsindustrien benyttes uttrykket også for reservoarer, f.eks. Statfjordformasjonen. Tidligere ble betegnelsen geologiske formasjoner brukt også for geologiske systemer (trias, jura o.l.), og for større bergartskomplekser, f.eks. Telemarksuiten.