deles inn i:
1. Horisontalt datum: parametre (størrelse og flattrykning) for en rotasjonsellipsoide og dens plassering i forhold til jordkroppen (se figur).
I det norske datumet NGO1948 ble en litt forstørret utgave av Bessel's ellipsoide plassert slik at den tangerte geoiden under fundamentalpunktet i Oslo observatorium. Ellipsoidisk bredde og lengde ble satt lik astronomisk målte verdier, samtidig som ellipsoidisk asimut ble satt lik astronomisk målt asimut. Derved oppnådde en at ellipsoidens orientering ble i samsvar med internasjonale definisjoner av polakse og nullmeridian (akse-parallellitet, se figur).
I det europeiske datumet ED50 ble Hayfords internasjonale ellipsoide plassert på grunnlag av astronomiske observasjoner i flere stasjoner, noe som resulterte i en utjevnet verdi for loddavviket i fundamentalpunktet i Helmert Turm i Potsdam. Også i dette tilfelle ble det oppnådd akse-parallellitet, som vist i figuren.
I nyere geodetiske referansesystemer er ellipsoiden plassert med sentrum i Jordens massesentrum (som i dag er bestemt med bedre enn en desimeters nøyaktighet (se ellers ITRS, International Terrestrial Reference System).
2. Vertikalt datum: ideelt sett en geoide.
Ortometrisk høyde, som er vanlig brukt ved oppmåling og kartlegging, refererer til geoiden. Før man fikk god kjennskap til geoidene ble det tatt utgangspunkt i et fastmerke med høyde bestemt i forhold til middelvannstand. Det offisielle norske høydesystemet er knyttet til et fastmerke ved en vannstandsmåler i Tregde nær Mandal.
Høydene som angis av en GPS-mottaker er ellipsoidiske høyder, og for å komme over til høydeverdiene på kartet (ortometiske høyder) må en kjenne til geoidehøyden på stedet (se figur).